«Det er kun ett sydpoltelt»
(Kilde: «Varden 26/6-66)
I forbindelse med Bjaaland-museet i Morgedal og noen av Sydpol-gjenstandene som er samlet der, har John Rønne — sønn av polarfareren og seilmakeren Martin Rønne — gitt en del opplysninger spesielt om teltet som er plassert der, for å få den rette historiske bakgrunnen. Han har også lagt frem noen andre glimt i tilknytning til disse tingene, og det kan være interessant å ta med litt av dette.
John Rønne — som bor i Oslo — sier at den kun er ett sydpoltelt, og det står igjen langt under overflaten på Sydpolen. Dette ble brunbarket for å bevare det mot været og for å få det synlig mot hvit snø. Teltet i museet har sin opprinnelige farve.
På Sydpolen 18/12-1912
Om det teltet som ble satt igjen på Sydpolen 18. desember 1911, sier Roald Amundsen at seilmaker Rønne satte stor pris på forarbeidingen av dette. Det var et lite mesterstykke laget av tynn «silke», det veide en knapp kilo og kunne bæres i en stor lomme. Amundsen ville bruke dette teltet hvis det skulle bli aktuelt å la to-tre mann foreta et siste fremstøt, derfor var det laget så lett — men heldigvis slapp man å bruke teltet. Men den beste anvendelsen av det fant man var å la det stå igjen som et merke. Til teltstangen ble det skjødet på en stang til, så den ble hele 4 meter høy. På toppen ble surret et lite norsk flagg, og under dette en vimpel påmalt navnet «Fram». Teltet var godt festet med barduner. Inne i teltet ble det lagt igjen et brev til Kongen om hva man hadde utrettet, det ble lagt en epistel til Scott, som Amundsen trodde ble den første som kom hit igjen. Noe annet også, bl.a noen klær, ble lagt igjen, de skrev navnene sine på en plate på teltstangen og åpningen ble snørt godt til for vinden før de reiste fra Polheimen.
Det teltet som står i museet i Morgedal, er det eneste som er igjen av dem seilmaker Rønne laget til Framekspedisjonen og nokså likt det de satte igjen på Sydpolen.
Av andre gaver til museet er en del av skinnanorakken som seilmaker Rønne hadde på «Fram» i Rosshavet i 1912.
Martin Rønne deltok i fire syd – og nordpolekspedisjoner. Han reiste første gang til sjøs som dekksgutt fra Mandal i 1875, senere var han med 24 seilskuter, og han avanserte til styrmann. Han var forresten også med det første turistskipet til norske fjorder, det var «City of Richmond» og første gang var i 1890.
Rønnes første møte med Amundsen var i 1909 da han ble tatt ut til nordpolekspedisjonen som seilmaker og altmuligmann. Denne turen endte jo på Sydpolen, men Amundsen arbeidet for å komme til Nordpolen. «Fram» var for dårlig å reise med, og han fikk samlet inn penger og i 1917 sjøsatt «Maud» som tok av sted i 1918. Rønne måtte gå av i Alaska på grunn av gikt, men i 1925-26 var han igjen med i forberedelsene til flyferden.
I 1928 fikk Rønne tilbud om å være med amerikaneren Richard E. Byrd på sydpoltur, og han ble med — likedan ville han være med på nok en sydpoltur i 1933. Men han døde en tid før av hjerneslag, 71 år gammel. Både Amundsen og Byrd ga ham i 1926 og 1931 de fineste attester, begge med varme og ekte ordelag. Amundsen sier at han var et av tannhjulene i marsjen mot målet, og hvis denne tannen hadde manglet, ville utfallet blitt tvilsomt.
Vi bør vel også ta med noen ord fra Fridtjof Nansens tale til Amundsen da han kom tilbake fra Sydpolen i 1912. Nansen sa at vi vil følge i de smale kjelkesporene som de små, svarte prikkene av hunder og menn har trukket opp over den endeløse, hvite flate der sydpå, som en forskningens skinnegang inn i hjertet av det ukjente.
Før Framekspedisjonen tok av sted, måtte Martin Rønne gi kona en skriftlig fullmakt, som Bjaaland skrev under til vitterlighet:
«Min hustru bemyndiges herved til i mitt fravær til at ordne med husets anliggende samt alt andet forøvrigt som måtte påhvile mig.
Polarskipet «Fram», den 8 de juni 1910»
— Skipets førstemaskinist, Oskar P. Eliassen, skrev også under.