Søren Zakariassen

Søren Zakariassen  

Søren Zakariassen var født i Tromsø 18. september 1837. 17 år gammel begynte han å reise på Ishavet. Sin første tur gjorde han med skipper Mattillas. 25 år gammel førte han jakten «Haabet». Fra 1880 til 1900 førte han jakten «Gottfred». Kullfeltene på Kapp Bohemann oppdaget han i 1862. Han forliste det nevnte år med jakten «Prøven» i drivisen på Isfjorden under en vestlig storm. Under oppholdet i Advent Bay hvor han ventet på å få skipsleilighet hjem, var han med båt over til Kapp Bohemann hvor han oppdaget stenkullene. Av disse kullene førte han hjem en ladning til Tromsø i 1899. Dette er utvilsomt den første ladningen Spitsbergenkull som er hjemført til Tromsø.

Om høsten, i første halvdel av november, året 1901 var Zakariassen på laksefiske på Spitsbergen med den lille skøyten «Petrell». Skøyten drev i land i Advent Bay. Zakariassen og hans kamerater ble avhentet der den 20. november av D/S «Frithjof» som ble ført av skipper J. Kjeldsen. De kom til Tromsø den 26. november.

Fra 1902 reiste Zakariassen vesentlig som islos på Spitsbergen, således i 1913 med Staxsruds unnsetningsekspedisjon med selfangeren «Hertha».

Zakariassen var av den typen som la merke til alt som kunne være av vitenskapelig eller praktisk nytte.

Søren Zakariassen var gift 3 ganger. Hans første hustru Serina døde etter et års ekteskap, og etterlot ingen barn. Zakariassens annen hustru, Gurine Myhre fra Trondheim, døde etter 4 års ekteskap. I dette ekteskapet hadde Zakariassen 3 barn, hvorav sønnen Sverdrup er kjent som ishavsskipper.

I sitt tredje ekteskap ble Zakariassens gift med Johanna Myhre. Hun var søsteren til hans annen hustru Gurine. I dette ekteskapet hadde Zakariassen 6 barn.

Søren Zakariassen døde 1. september 1915.