Søren Anton Johannessen var født på Sandøyra i Balsfjord den 24. juni 1851. Han var den yngste sønnen til Johan Adrian Johannessen. Omkring 1864 flyttet Søren med sin far fra Sandøyra til Hungeren ved Tromsøysundet. Som 17-åring begynte han å reise på Ishavet med sin eldste bror Edvard. Etter å ha tatt styrmannseksamen begynte Søren Johannessen å reise som skipper i 21 årsalderen. Han førte fartøyet for sin far til 1879 da han ble gift med Charlotte Therese Lindberg den 9. desember 1879. Tre dager etter bryllupet tok han hyre som styrmann ombord i «Nordenskiöld», som ble ført av eldste broren Edvard. Fartøyet havarerte i Japan. Reiste så den lange veien hjem som passasjer. Han kom tilbake året etter og gikk til Karahavet.
I 1883 var han med Nordenskiöld ved Grønland med et ekspedisjonsfartøyet ved navn «Sofia».
Søren Johannessen kjøpte så «Cesilie» og drev fangst for egen regning fram til 1896, da han sluttet som fangstskipper. Men han reiste som islos i endel år hver sommer opp til Spitsbergen og polaregnene med jaktekspedisjoner. Han var også islos på den svensk-russiske gradmålingsekspedisjonen ombord på isbryteren «Ledekol» og i året 1900 med D/S «Ekspres».
Ved Johannessens død den 6. mars 1914 skriver «Tromsøposten» følgende om ham:
”Med Søren Johannessen, Hungeren, som fredag 6. mars avgikk ved døden er atter en av de gamle sønner av Johan Adrian Johannessen, alle sammen viden bekjente ishavsfarere, gått bort.”
Søren Johannessen var en meget erfaren og dyktig ishavsmann og hadde alltid interesse og våkent øye også for ting og forhold som lå utenfor de øyeblikkelige fangstinteresser. I sine siste år drev han ikke fangst selv, men lot overlot driften av fartøyer til sine dyktige sønner mens han selv gikk som islos, og delvis var hjemme og drev sin gård. Et mesterstykke gjorde han da dampskipet «Ekspres» brakk propellakslingen, idet han sammen med mannskapet fikk løftet skipet med akterenden, så det ble mulig å få reparert skaden og anbrakt reservepropell. Reparasjonen foregikk i Forlandssundet ved Spitsbergen, og etter endt reparasjon kunne skipet gå med full fart over sjøen til Norge. Under reparasjonsarbeidet, som delvis måtte utføres med armene og brystet i det iskalde vannet, fikk Johannessen en knekk som han senere aldri riktig overvant.
I sitt ekteskap hadde Johannessen 8 sønner og en datter. Hans eldste sønn var den kjente ishavsskipper Kristian Johannessen. Søren Johannessens hustru, Charlotte Therese, døde 23. juni 1909.