Paul Johan Bjørvig 
Paul Johan Bjørvig var født i Tromsø 4. januar 1857. Han begynte som 13-års gutt, i 1870 å fare på Ishavet. Hans første ishavstur var til Novaja Semlja med skonnerten «Aksel Thorsen». Bjørvig fortsatte så i en årrekke som fangstmann med forskjellige fartøyer fra Tromsø. Han gjorde sin første tur med utenlandske ekspedisjoner i 1894. Da reiste han til Spitsbergen sammen med Wellmann¹, som hadde leid selfangerdampskipet «Ragnvald Jarl» av Ålesund. Wellmann førte ekspedisjonen til iskanten nord for Syvøyene. Fartøyet forliste ved Waldenøya en tid etterat ekspedisjonen hadde forlatt den. Ekspedisjonens medlemmer ble senere opptatt av jakten «Berntine» og brakt til Tromsø.
Bjørvig var senere med alle Wellmanns ekspedisjoner til de arktiske egnene. Etter hjemkomsten i 1894 fortsatte Bjørvig å seile som fangstmann til 1898. Da reiste han atter med Wellmann til Frans Josefs land for derfra å søke å nå Nordpolen med sleder og hunder. Under fremstøtet mot polen led sledeekspedisjonen havari på 82º 51´ n. br., og måtte gjøre vendereise. Bjørvig overvintret² på Kapp Heller, Wilzek land (Frans Josefs land), sammen med polarfareren Bernt Bentsen. De var alene fra 22. oktober l898. Den l. november ble Bentsen syk og døde 2. januar 1899. Bjørvig var da alene med liket av Bentsen til 28. februar da han fikk unnsetning, og kom hjem følgende sommer med selfangeren «Capella» av Gøteborg.
I 1900 ble Bjørvig med en tysk ekspedisjon, kaptein Riiser, til Spitsbergen. Han ble så forhyret med det tyske sydpolsskipet «Gauss», kapt. Riiser. Ekspedisjonen lededes av Erik von Drygalski. Avgikk fra Kiel den 2. august 1901 og kom til barrieren ved Sydpolen, på 68º 48’ s. br. og 90º l. W, den 21. februar 1902. De ble fast i isen den samme dagen og kom ikke løs før 8. april 1903, på 62º 38’ s. br. og 81º l. w. Barrieren ble døpt Keiser Wilhelms Land. «Gauss» kom tilbake til Kiel den 28. november 1903.
I 1906-07 og 1908-09 var Bjørvig atter engasjert av Wellmann. Overvintret begge disse vintrene på Danskeøen. I 1908-09 hadde Bjørvig til overvintringskamerat skipper Knut Johnsen². Denne forulykket i Danskeøysundet 18. mai 1909. Bjørvig var da atter alene med sine hunder til 18. juni, da han fikk reise hjem.
I 1910 var Bjørvig med grev Zeppelins og prins Henriks Spitsbergenekspedisjon med D/S «Maintz».
Bjørvig ble så forhyret med den tyske sydpolsekspedisjonens skip «Deutschland», kapt. Næser. Avgikk fra Hamburg 6. mai 1911. Kom til barrieren i sydishavet 31. januar 1912, på 77º 44’ s. br. og 34º0 l. w. Forlot barrieren den 4. mars, men ble fast i isen den 8. Mars, og kom først løs av isen den 18. desember 1912 på 58º 37’ s. br. og 56º l. w. Hittil har vel neppe noe skip ligget så lenge fast i Sydhavets is som de to tyske ekspedisjons skip. Kom tilbake til Hamburg den 8. februar 1913. Bjørvig har dessuten deltatt i en rekke sommerekspedisjoner til Spitsbergen.
Bjørvig ble gift i 1881 med Birgitte, født Eggen, og de har i deres ekteskap hatt 9 barn, 6 sønner og 3 døtre. 2 av døtrene er gift og bosatt i Tromsø. To av sønnene er forulykket under overvintrings-ekspedisjoner på Spitsbergen. En sønn kom tilskade under overvintring. Han kom hjem syk og døde. Den 4. av sønnene kom bort ved D/S «Nordkyn»s forlis i Østersjøen under den første verdenskrigen. To av sønnene lever og er gift, en i Ålesund og en i Tromsø. En datter er diakonisse i Kristiansand.
¹Helge Alme: Om Spitsbergen og den Wellmanske polarekspedisjon.
²Paul Bjørvig: Dagbøkene 32 år etter. Fra Frans Josef Land og Danskeøya.