Nils Larssen 
Nils Larssen født i Nordkjosen i Balsfjord den 24. juni 1856 av foreldre Lars Larssen og hustru Cesilie. Larssen gjorde sin første ishavstur i 1873 med jakten «Prøven», skipper L. N. Isaksen. Han drev så som fisker til 1878. Sistnevnte år reiste han på torskefiske ved Spitsbergen med sluppen «Magneten». Fortsatte så med torskefiske ved Spitsbergen til 1883.
I 1884 begynte Larssen å reise som harpuner på selfangst. – Reiste med forskjellige fartøyer, bl.a. «Elieser», «Andenes» og «Hvitfisken», alle fra Tromsø. Reiste 2 år med jakten «Flora» av Tønsberg som forliste i Karahavet i 1888.
I 1890 var Larssen harpuner med kutter «Colibri», skipper Edv. Johannessen. På denne turen reiste kaptein Otto Sverdrup med som passasjer for å sette seg nærmere inn i isforholdene. I 1892 reiste Larssen med «Tora den blide». I 1895 fikk han jakten «Lofoten» å føre, men var så uheldig at han under en forrykende storm i isen fikk så stor skade at fartøyet måtte forlates. Besetningen ble reddet av galeasen «Rivalen», og kom hjem med den. Året etter førte han skøyten «Petrell», som han drev småfangst med i et par år. Så var han harpuner igjen til 1899 da han kjøpte jakten «Elida». Med dette fartøyet drev han fangst til 1911, da han solgte den.
I 1912-13 førte Larssen jakten «Moderen». I 1914 kjøpte han motorkutteren «Sten» som han drev fangst med til 1925, da han i en storm drev i land på Dunøyene og fikk så stor skade at den var kondemnert.
Larssen har under sine mange reiser gjort unnsetning til mange nødlidende unnsetningsekspedisjoner på østsiden av Spitsbergen. Således assisterte han Berner Jørgensen¹ med proviant i 1903, da denne ekspedisjon hadde overvintret 2 år i trekk og var omtrent fri for levnetsmidler, unntagen renkjøtt. 4 år senere berget han Petter Trondsens ekspedisjon på 8 mann, som også hadde overvintret 2 år og neppe kunne ha klart en tredje overvintring da de manglet både mat og klær. Isen lå så tett om stedet at neppe noe fartøyet kunne ha kommet til hjelp.
I 1911 berget Larssen de to overlevende av Claus Andersens ekspedisjon som også hadde vært nødt til å overvintre to år. 3 mann i denne ekspedisjonen var allerede døde, og de to gjenlevende hadde neppe greidd det stort lenger om ikke Larssen med sitt fartøy på en ganske forunderlig måte hadde kommet dem til hjelp. Dessuten reddet han en mørk og stormfull kveld to mann fra et båthvelt på Lyngenfjorden.
Larssen ble gift i 1886 med Berntine Andreasdatter. Hun døde i 1918. I 1924 giftet han seg igjen med enke Therese Tøllefsen. – Larssen har ingen barn.
Når Larssen på sine reiser har kunnet redde så mange mennesker under meget vanskelige isforhold, så må dette i første rekke tilskrives hans fryktløshet, samt hans grundige kjennskap til kystene av ishavsøyene, samt strøm og isens drift. På den måtne ble det mulig for ham å finne vei inn til land hvor andre større og bedre fartøyer måtte oppgi å komme inn.
¹Berner Jørgensen (Beisaren): To år i polaregnene.