(Finnmark Dagblad 14/2 1975)
Julius Bartholdsen, Kviby, fyller sytti år i morgen, lørdag 15. februar.
Vi som kjenner ham vet at han har vært fisker og fangstmann gjennom et langt liv. Nettopp som fangstmann har han nærmest opplevd det utrolige. Fangstfeltet rakk fra Labrador i vest til Sibir i øst.
Vi skal stoppe ved en begivenhet.
Det var i 1935 at Julius og kameraten Laurits Larsen, også fra Kviby, ble satt i land på Zieglerøyene ved Negropynten, en av Svalbards østligste punkter, for å drive fangst. Fangstskuta «Viking» av Tromsø som satte dem på land, skulle hente de to til høsten. September måned gikk, men ingen skute kom. Da var det bare en utvei: Å dra alene. – I mørke og snekov la de i vei mot Longyearbyen. Det ble å tilbakelegge en strekning på 28 mil, uten mat og skikkelige forberedelser.
I Polarårboken for 1936 har Alfred Skar skildret deres ferd. Han sier blant annet: «Fem døgn brukte de på veien! Det var 26 mil isfylt stormhav å passere med en liten motorsjekte, og det var 12-13 mil å gå over isbreer og ville fjellet i tåke og snekave. Svakere menn ville ha bukket under – Laurits Larsen og Julius Bartholdsen brøt seg ut av «fellen» hvor de satt fast. De nådde frem – og skrev et nytt blad i den store saga om dødsforakt som hverdagens stillferdige helter øver oppe i polartraktene.»