Johan Solbjør
Johan Solbjør født i Ørsta på Sunnmøre i 1852. Sammen med sine foreldre flyttet han i 1858 til Nesset i Romsdalen hvor han vokste opp på sin fars gård Solbjør. 17 år gammel reiste han til Kristiansund og fikk hyre med fartøyet i nordlandsfart. Han reiste så med forskjellige skippere på fisk- og sildsalting nordpå til 1874. Nevnte år mønstret Solbjør på jakten «Tungesvik», ført av Hans Rødahl fra Kristiansund N. Om denne turen for teller han selv:
”Fartøyet var på bruttodrektighet ca. 600 tønner. Bemanningen var 8 mann foruten kokkgutten. Ved det første forsøket de gjorde for å seile over til Spitsbergen, fikk de uvær og gjorde vendereise med brukket forrigg. Omkring Sankt-Hans bar det i vei fra Hammerfest etter at skaden var reparert. På turen nordover hadde vi godt vær og passerte Bjørnøya ca. 4 dager etter avseilingen fra Hammerfest. Nordafor Bjørnøya seilte vi nordover gjennom fordelt is opp mot Spitsbergen. En dag så vi på isen en masse sel så langt vi kunne se, men med ett stakk de ned av isen og forsvant. Foranledningen hertil var såvidt vi kunne forstå et par store hval inne mellom isen, som frembragte en høy lyd når de pustet. Vi kom inn i Isfjorden og gikk til ankers i Colbay og begynte fisket. Vi hadde med 4 småbåter og fisket med jukse fra disse med 2 mann på hver båt. Vi benyttet stor jukseangel, men uten påstøpt tinn. Fisket var storartet. Vi fanget 47 000 stykker torsk av jevn størrelse, ca. 2 kilo vekt i sløyet stand. Fisken var meget fyldig og fet, – meget leverholdig. Vi la særlig merke til to sorter åte i sjøen – en slags som var sort og rund med vinger på begge sider, den var dog lite i stand til å flytte seg, og en annen sort med rød topp som ofte stod opp og ned i sjøen og var inntil en tomme lang. Vi fikk ikke sjelden en kveite på kroken, størrelsen var oftest mellom 6 og 14 kilo. En masse små håkjerring (ca. 1 favn lang) såes nesten alltid i vannskorpen rundt fartøyet. Vi forlot fangstfeltet i siste del av august og kom til Kristiansund hvor vi losset fangsten til rederen Farstad, omkring midten av september. Vi ble nu avbetalt med 64 daler pr. mann. Torskefisket ved Spitsbergen begynte omkring 1871 og varte til 1883, såvidt jeg har brast i erfaring.
De fleste torskefiskere lå til ankers i Isfjorden, men enkelte lå også i andre fjorder på Spitsbergen.
I 1879 kjøpte Solbjør sluppen «Løvenskjold» fra Molde. Dette fartøyet benyttet han til kjøpefartøy. Solbjør bodde en tid i Trondenes, og drev der fiskekjøp m. v. Deltok i fisketørring som undertilsyn m. v. Han var meget interessert i behandlingen og foredlingen av fisk og sild samt agn, og investerte til dels betydelige summer på nye metoder. Således forsøkte Solbjør en sommer, etter en inntrengende anmodning fra en islandsk fisketørrer å tørre fisk etter en metode, som islendingen sa var brukt overalt på Island på den tiden. Islendingen Kristian Hjaldarson deltok i tørringen, som skulle utføres ved at fisken ble så hårdt presset at den ble tørr uten noen videre tørring i luften. Fisken ble imidlertid ikke pen, men grå og klam, og oppnådde ikke full pris. Solbjør har en tid hatt fiskeforretning i Hillesøy og bodde da på Godthåp på Tromsøen i noen år.
I 1929 kan Solbjør holde sitt 50 års jubileum som leder av fiskeforretningen, foruten det tidligere virke i 10 år med arbeide i samme bransje i underordnet stilling.
I 1917 kjøpte Solbjør Holmenvær i Senja og flyttet dit. Han solgte sine bruk i Heresøysund samt i Bådsfjord i Finnmark, samt sin eiendom Godthåb.