Henrik Bergeton Næss var født den 20. oktober 1868 i Tromsø av foreldre seilmaker Hans Henrik Næss og hustru Birgitte, født Torbergsen. Næss ble gift i 1894 med Kristine, født Væraas, og har i sitt ekteskap 2 sønner. Henrik B. Næss begynte på Ishavet i 1882. Han reiste med jakten «Berntine» i 5 år, «Grønland» i 1 år og skonnerten «Andenæs i 1 år.
I 1889 reiste Næss til sjøs og fór i 6 måneder med en engelsk brigantine, og senere i 2 år med skonnertskip «Chance» av Kristianssand som styrmann og seilmaker på Syd-Amerika. Kom hjem til Tromsø i 1892 og begynte på Ishavet igjen. Reiste så med jaktene «Håbet», «Berntine» og «Moderen» samt galeasen «Søstrene» og D/S «Laura». Var så los til Spitsbergen med turistdamperne «Garonne» (engelsk) og «Stettin» (tysk), og som los og tolk med sir Baden Powel’s yacht «Otavia» til Novaja Semlja 1896. På de samme turen var Nansen og Johansen med som æresgjester fra Hammerfest og videre sydover.
Senere førte Næss kutteren «Alaska», som i 2 år var utrustet til undersøkelse og prøvedrift av kullfeltene på Spitsbergen. Førte senere i endel år D/S «William D. Munroe» for det amerikanske gruveselskapet. Han fratrådte denne stillingen i 1911. Reiste deretter som styrmann og skytter med selfangeren «Samson» (Simpson) ved kysten av Labrador. Sluttet som aktiv sjømann i 1913, da han fikk ansettelse som fyrassistent ved Fuglehuken fyr. 1918 ble han fyrvokter ved Tennholmen og forflyttedes i 1920 til Støtt. I 1926 ble han ved et uhell arbeidsudyktig og sluttet fyrvokter. Næss flyttet så til Trondheim. Han fikk kongens fortjenstmedalje i gull for sitt banebrytende arbeide med kulldriften på Spitsbergen.