I 1870 begynte Larsen å seile som fangstmann. Han reiste da med skonnerten «Nordland», skipper Edvard H. Johannessen. Fangsten foregikk ved Novaja Semlja som ble omseilet av E. Johannessen det nevnte år. Året etter førte Larsen en liten dampbåt med navn «Hvitfisken» som gikk i postrute på Malangen, Balsfjord og Kjosen. Larsen drev så fiske til 1877 da han tok styrmannseksamen i Tromsø. Han fikk så hyre med en russisk skonnert. Navnet oversatt «Gud mitt håp». Med dette fartøyet seilte de til Murmanskysten hvor fartøyet ble lastet full av fisk, som de så seilte til St. Petersburg med. Under en storm i Østersjøen mistet fartøyet fokkeriggen, men klarte seg dog inn til Kronstad, hvor de fikk slep til St. Petersburg. Larssen avmønstret der. Han tok nu hyre ombord i en Arendalsbark ved navn «Milton», kaptein Krogh, og gjorde en tur fra Kotha, Finland, til Frankrike, og derfra til hjemstedet Arendal. Her mønstret Larssen av og reiste så til Tromsø. Så tok han hyre med Nordenfjeldske Dampskipsselskaps skip «Tordenskiold», som gikk i rutefart mellom Hamburg og Vadsø. Larsen stod ombord i et år.
Larsen ble så forhyret med barken «Tillid» av Kristiania, kaptein Fredriksen. Etter en kort tid som matros ble Larsen annenstyrmann, og seilte med fartøyet i noe over 2 år. Han gjorde i denne tiden et par reiser: Vestindien – England, Georgestown – England m. fl. Skipet hadde i denne tiden et par større havarier: Det første i Georgskanalen, hvor en brekning knuste en stor del av skansekledningen og svinryggen samt et par rekstøtter forut. Det andre på en reise fra Demerara, hvor de i en byge fikk brukket 4 merseræer samt storråen.
Etter å være avmønstret fra dette fartøyet, tok han hyre som styrmann med «E. A. Nordenskiöld», kaptein Hans C. Johannessen, på reise til Jenissei. Kom tilbake høsten 1883 og fikk ansettelse i Tromsø Amts Dampskipsselskap som styrmann. Reiste som styrmann til 1894 da han fikk førerplass på D/S «Tromsø». Ble noen tid etter overflyttet til D/S «Lyngen», og fikk senere «Trondenes» å føre. Det sistnevnte fartøyet forliste høsten 1899 på et undervannsskjær utenfor Skrolsvik på Senja.
Larssen hadde da tjenestegjort i TADS i 16 år. Vinteren 1899-1900 var han oppsynsbetjent i Mefjord på Senja. Førte så en liten leiebåt i TADS
om våren og sommeren, og ble høsten 1900 ansatt som assistent ved Utvar fyr.
I 1906 ble han forflyttet til Hekkingen som fyrvokter. Han gikk av for aldersgrensen i 1919, og
flyttet da til Tromsøya. Larssen døde den 7. mai 1928.
Larsen ble gift i 1873 med Petrikke Johansen, født 1848 på Haugen i Malangen. I sitt ekteskap har de hatt 7 barn. Det første og det yngste døde i ung alder. To av sønnene reist til Amerika, den ene var sjømann og den annen var instrumentmaker. En datter var sykepleierske i Chicago. En datter ble gift i Trondheim og den yngste sønn, Peder Larssen var ansatt i Hypotekbanken i Tromsø.