Omkring begynnelsen av 70-årene førte han i noen år jakten «Lyna». Senere førte han i noen år skøyten «Amolina». Med denne lille skøyta kom han et år hjem den 18. oktober etter at han hadde kappet riggen for å unngå å drive på land under en storm ved Hornsund. Da været bedret seg litt, ble masten atter oppsatt og riggen ordnet. Men han hadde en fæl tur hjemover, fortalte han.
Etter «Amolina» førte han jakten «Karoline», som han forliste i Solbergfjorden om vinteren på vei til Tromsø med sildlast. Stenersen kjøpte så sluppen «Isbjørnen», som han førte i ett år. Deretter kjøpte han jakten «Håbet» av skipper S. Zakariassen. Med dette fartøyet forliste Stenersen 2 år senere på nordsiden av Spitsbergen.
I 1891 kjøpte Stenersen jakten «Avanse» som han førte til han sluttet som fangstskipper, omkring 1895.
Fra 1899 til 1901 var han islos med den russiske gradmålingsekspedisjonens skip «Bakan». I de senere årene reiste Stenersen som los med vitenskapelige ekspedisjoner og turistskip, og fikk et meget kjent navn som en sjelden dyktig, fryktløs sjømann.
Stenersen ble gift i 1869 med Vihelmine Marie, født By. Hun var født i Tromsø 1849. I deres ekteskap hadde de 8 barn, 4 gutter og 4 piker. En av pikene og to sønner døde i ung alder. En av sønnene, Sigurd, reiste som styrmann med D/S «Frithjof». Han omkom da «Frithjof» forliste ved Island den 5. oktober 1907. En annen sønn reiste i en årrekke som fangstskipper og var leder av overvintringsekspedisjoner. To av døtrene ble gift sydpå.
Stenersen døde i 1922.