Teltet på Sydpolen
(Trondhjems Adresseavis 10/6-1912)
Stortingsmann Bjørn Kristensen har hatt en samtale med av Fram-karene.
– Det teltet som dere satte opp på Sydpolen, vil det bli stående lenge tror De?
– Ja, det står til det er oppslitt, og De kan vite, at når våre dårligere telt nesten ikke viste slitasje etter et par år, skjønt de ble satt opp og tatt sammen i et vekk så vil teltet på Sydpolen stå imidlertid mange år før det er ødelagt av vær og vind.
– Men det skjer ikke, så godt som det er plugget og støttet med drabelige barduner.
– Det er flagg på teltet?
– Ja, teltstangen stikker en meter omtrent igjennom, og på den er festet et lite norsk flagg sydd i Horten til det bruk.
– Hva er det inni teltet?
– Å, det er så men forskjellige, foruten Amundsens beretning som er gjemt i en eske av jernblikk. Der ligger skinnklær og votter og anden reserveutrustning som vi etterlot for at gjøre lassene lettere på tilbakereisen, og som vi nu antok at turde unnvære. Vi hadde jo bare nogen få hunder med, og vi prøvet og drøftet muligheten av at lette lassene med den minste ting. Et par instrumenter, kostbare saker, ble av samme grund satt igjen i Sydpolsteltet, så de som kommer etter, vil finne litt av hvert, men av proviant turde vi ikke legge noget fra oss.
– Flagget på teltet er vel ikke det som egentlig er plantet på polen?
– Nei, det gikk sådan for seg at da polen etter en mengde prøver og kontraprøver var bestemt med ugjendrivelig sikkerhet, tok vi en god bambusstang som vi hadde fått med til det bruk og festet på det et norsk flagg av et par meters lengde. Jeg tror Amundsen hadde fått flagget av Helland- Hansen for kun at folde det ut på polen. Da stangen var rigget til, og jeg hadde sett et hull i isen, ble flagget satt på.
– Og da holdt de i stangen alle mand?
– Hva sa Amundsen da?
– Vi sa ikke noget nogen av oss.
– Men der ble jo ropt hurra?
– Ja, det gjorde vi.
– Det stod i avisene at dere et stykke fra polteltet har satt opp en ring av varder. De er vel satt opp av sne?
– Ja vist av hård sne. De er en 2-3 meter i firkant og høyde, og skal nok stå en tid. Men som endnu et tegn på vårt besøk har vi satt opp 4 standere med vimpler et godt stykke fra vardene, en stander i hvert himmelhjørne.
”Det svarte flagget” er tegnet av dr. Wilson.
– Hvor tok de materiale til den fra?
– Jo – til det brukte vi reservemeierne under sledene. De trengtes heller ikke lenger og gjorde også sledene litt tyngre end nødvendig. Vi satte forresten en hel slede igjen på polen, og jeg reiste den likeså gjerne på ende så den er enda et merke som kan vises et stykke.
Amundsen hadde spurt ham om han ville bli med til Nordpolen, og hertil hadde han svart ja.
– Det er mer moro i Nordishavet, for der er der jagt. Den hadde vi ingen ting av på siste tur, det vil si – sel var det i mengdevis nede ved iskanten, at bli ganske bra for de fleste, men inne i landet var der ikke et liv.