(Adresseavisa 25/1 1937)
Skipper Leonard Olsen ble kjent da han fant den ene av «Latham»s bensintanker. Den andre bensintanken ble som kjent funnet Martin Jørgensen i Steinfjorden i januar 1929.
Leonhard Olsen ved siden av
«Latham»s bensintank.
Motorkutteren «Sverre», ført av skipper Leonhard Olsen, som gikk ut fra Veidholmen på Smøla forrige lørdag eftermiddag for å drive storsildfiske på Storbåen, har man ennu ikke hørt noget til. En fyrvokter og flere personer på Veidholmen så båtens lanterner helt fra kl. 15 til kl. 21, da lyset plutselig forsvant, og siden har ingen hverken hørt noget til båten eller funnet sporet efter den. Dessverre må man anta at skuten er forlist.
Meddelelsen om at «Sverre» er savnet og må befryktes forlist har vakt almindelig sorg både i Jøssund (de savnedes hjembygd) og nabobygdene. Mange hjem rammes av ulykken, og særlig hårdt rammes de hjem hvor forsørgerne blir borte.
Båt og mannskap.
Foruten skipperen og hans 22-årige sønn, som var maskinist ombord, hadde skøiten et mannskap på 6 mann. Båten eies av Lars Hestnes på Hitra, men var leid av skipperen, Leonhard Olsen fra Vallersund. Hele mannskapet på en nær var bosittende i Vallersund. Skøiten som var bygget i 1914 og var 48 fot lang hadde en 40-50 hestes Sierkodder-motor. Den var like før jul blitt eftersett, og alt skulde være i god stand. Den er taksert til 8700 kroner, og dessuten var det børnskap m. m. ombord til en verdi av over 8000 kroner.
«Sverre» har vært efterlyst i radio, og da Olsen hadde et 5-lampers moderne radioapparat ombord, skulde han ha hørt efterlysningen. Olsen er foruten en hardhaus som har vært ute en vinterdag før. Det var således ingen andre som våget å gå ut den dag han forlot Veidholmen. Han har også en gang før vært borte i en hel uke og kommet tilbake i god behold både med båt og mannskap når alle trodde de var omkommet. Men denne gang ser det dessverre ut til at stormen og uværet har blitt for overmektige og at kutteren er gått under.
De savnede.
De savnede er foruten skipperen og hans 22-årige sønn Arne følgende: Sofus Haldorhavn, 35 år (ugift), Håkon Johansen Skaret, 25 år (ugift), Edvard Nøste, 35 år (enkemann), Sigmund Karlsen, 30 år, (gift og efterlater sig kone og 1 barn), Aksel Grøtan, 47 år (enkemann og efterlater sig 3 barn), Karl Einvik, 30 år (ugift). Allesammen bosittende i Vallersund unntatt sistnevnte, som er fra Kvenvær.
Uforferdet sjømann
Skipper Leonhard Olsen var en av våre mest uforferdede og dyktige. Han blev bare 49 år gammel og er kjent over hele vårt land og langt utenfor dette. Det var nemlig ham som i sin tid fant en av «Latham»s bensintanker, og derigjennem skaffet bevis for at Roald Amundsen og hans feller var forsvunnet i havet. Leonhard Olsen har utført mange heltegjerninger hvorom det ikke blir skrevet og gjort nogen blest. Han gikk aldri av veien for nogen fare. Han var født i Lødingen, men kom til Trøndelag i 18-års alderen. Han var i flere år skipper på en båt tilhørende Trondhjem Havfiskerselskap, og hadde et stort navn som bankfisker og storsilddriver.
Trange kår.
Skipper Olsen etterlater sig kone og 7 uforsørgede barn i alderen 1 til 10 år. Det har vært hårde tider for fiskerne i de senere år, men Olsen har gjort sitt ytterste for å greie sig selv og forsørge sin store familie. Foruten de 7 små hjemme hadde Olsen 4 voksne barn, deriblandt, sønnen som var med ham på siste tur.
Olsen hadde et lite hjem på Valsøya i Jøssund. Siste sommer var familien så uheldig at lynet slo ihjel deres eneste ku, og de har ikke sett sig utvei til å anskaffe sig en ny, skjønt de har fôr nok til å fø kua. Sammen med feilslått fiske og annen motgang har dette gjort kårene i hjemmet trange. Nu når det endelig var håp om fiske, da blev forsørgeren borte. Det er overflødig å skildre hvorledes dette virket i hjemmet med de mange mindreårige barn. Naboene hjelper efter evne, men den rekker heller ikke langt, og i dette hjem kommer i tillegg til sorgen også den truende nød.
I Aksel Grøtans hjem er det heller ikke bedre. Hans kone døde for få år siden, og han blev sittende igjen med 3 mindreårige barn. Hans eldste datter som såvidt er konfirmert, har stelt i hjemmet for faren og sine 2 mindre søsken. Faren har delvis hatt nødsarbeide og delvis drevet fiske, men det har vært ytterst smått for denne familie. Nu sitter der altså igjen i den vesle stuen 3 søsken uten far og mor, 2 mindreårige, og den eldste nettop konfirmert. De har heller ikke nære pårørende som kan hjelpe dem. Så her er hjelp påkrevet, og vi håper det finnes folk med vilje og evne til å hjelpe – – .