Print Friendly, PDF & Email

Rykter om «Latham»-funn i 1933

Ryktene 1933

                       Rykter om «Latham»-funn i 1933

Nordlys 17/8-1933

I går gikk det rykte på byen om at m.k. «Neptun», skipper Konrad Kristoffersen, av Målsjord skal ha hatt flyvemaskinen «Latham» fast i kveitevaen (kveiteline) oppe ved Bjørnøya. Man hadde maskinen så langt oppe, forteller ryktet, at man kunde se at det var en flyvemaskin. Men da glapp taket og maskinen sank igjen.

Det hele er imidlertid et rykte.

*

«Latham»-ryktene holde seg

Nordlys 18/8-1933

 Ryktene om «Latham» holdt seg utover gårdsdagen. Den franske konsul Jens Thiis fikk alt på eftermiddagen bragt på det rene at det skulde være m.k. «Kvitholmen» av Malangen, skipper Edvard Mathisen, som skulde ha vært borte i «Latham» med sin kveiteva. Det skulde være vinsjemannen om bord, Hjalmar Kristoffersen, som hadde sett noe som liknet en flyvemaskin ca. 2 favner under skuten. Men da ble det så tungt at skuten la seg over og taket glapp.

Skuten ligger der borte fremdeles, og ryktet vet å fortelle at man søker å oppnå forbindelse med maskinen på ny.

I går kveld lyktes det å få noe nærmere rede på ryktets opphav. «Kvitholm» var borte ved Bjørnøya for 14 dager siden og fikk da på kveitevaen noe som de mente var en del av en flyvemaskin. Men dessverre brast tauget da gjenstanden var et par favner under skuten.

Skipper Mathisen fortalte dette da skuten var hjemme for en uke siden, og det er familien som har bragt meddelelsen videre efter at «Kvitholm» atter var gått til Bjørnøya.

Fra Oslo meddeles at kommandørkaptein Østby i marinestyret uttaler at hvis det er skulde være nødvendig å foreta nærmere undersøkelser, vil antagelig «Frithjof Nansen» kunne utføre det.

«Kvitholm»s fører skal ha tatt nøie posisjon av stedet.

Som bekjent var m.k. «Neptun»s navn nevnt i går i forbindelse med ryktene. «Neptun» kom i morges inn fra Bjørnøya og så snart skipperen, Frithjof Kristoffersen, hadde hørt om ryktene avla han visitt i redaksjon.

Skriv at ryktene om «Latham» er bare vrøvl. Jeg snakket med Edvard Mathisen mandag straks før vi gikk fra Bjørnøya, og han nevnte ikke et ord om at de hadde hatt noe slikt fast i vaen. Han var om bord hos oss, og vi snakket lange sammen, så det må være ganske utelukket at han hadde hatt en sådan nyhet og ikke nevnt den.

Det hele er sikkert bare vas.

Jeg kan tenke meg hvordan ryktet kan være opstått. Det var på et sted at vaen ofte satte seg fast i svære tareflorer og da kunde det forekomme at man sa for spøk: ”Nu er vi fast i «Latham».”

*

Er det noe i «Latham»- ryktene

Skipper Mathisen på «Kvitholm» bekrefter at man hadde noe på vaen.

Nordlys 24/8-33

M.k. «Kvitholm» av Malagen, skipper Edvard Mathisen, kom i går inn fra Bjørnøyfeltet. Som bekjent er det «Kvitholm» som har vært knyttet til de siste «Latham»-ryktene. En av Nordlys’ medarbeidere hatt en samtale med Mathisen og efter det han oplyser har de hatt ett eller annet på vaen. Men om det er en del av «Latham» eller en stor tareflore som antydes av andre fiskere, er ikke godt å avgjøre. Herr Mathisen fortsetter:

Den 20. juli lå vi og fisket nordvest av Kap Dunde (Kapp Duner) 15½ kvartmil fra Bjørnøya. Da vi skulde trekke opp vaen, merket 3 av mannskapet og jeg at vi hadde noe riktig tungt på den. Mens vi står der og haler, ser vi plutselig noe hvitt nede i sjøen. Det var en tingest på noe slikt som 2½ til 3 meter, og antagelig en aluminiums gjenstand.

Da gjenstanden var ca. 2 meter fra skutesiden, glapp plutselig taket og gjenstanden gikk til bunns igjen.

Jeg antar, sier Marthisen, at det var 60 favner dypt på det stedet hvor vi lå. En lignende dybde er det på større omkrets av stedet, det er en slags renne der. Der antaes som sannsynlig at hypotesen om at det var en del av «Latham» er riktig, og jeg mener det bør komme noen større og sterkere skib eller trålere for å undersøke stedet nøyaktigere enn vi med våre hjelpemidler hadde anledning til.

Hr. Mathisen trodde ikke det var noen tareflore, som det vært antydet, men en eller annen gjenstand. Man forsøkte å ta så nøyaktig mål av stedet som mulig. Man var ikke lenger fra land enn at man så øya. Hadde man straks tenkt på at det man hadde fast var noe verdifullt og halt inn med forsiktighet, kunde man kanskje ha fått det op i sjøen og det med visshet for hva det var.

*

Riiser-Larsen tror ikke på «Latham»-ryktene

Nordlys 25/8-33

Aftenposten har spurt kaptein Riiser larsen hva han mener om funnet ved Bjørnøya.

Riiser Larsen deltok som bekjent i 1928 i undsetningen efter «Italia»-mennene, og sammen med Lützow Holm deltok han i ettersøkningen efter «Latham» og Roald Amundsen.

«Latham» er utvilsomt forulykket sønnenfor Bjørnøya, sier kapteinen. Det kan jo være at deler av flyet er drevet unna før det sank. Men hva den par meter hvite eller blanke gjenstand kan være, skjønner jeg ikke. Skroget var av trevirke og ingen av tankene var så lange som det oppgitte mål. En av tankene er jo funnet. Den målte 1 meter og det var en av hovedtankene.

Kan det tenkes at funnet skriver seg fra «Latham»?

Nei, jeg kan vanskelig tro det. Det er jo meget trafikk rundt Bjørnøya og funnet kan jo skrive seg fra et fartøy.