Print Friendly, PDF & Email

Roald Amundsens siste ferd – “Latham”-ferden

Ryktene 1933

Nordlys 18/7-38

En solblank eftermiddag 18. juni 1928 lettet det franske fly­et «Latham» fra Tromsø havn og satte kursen nordover.

Det var ingen opdagelsesferd Amundsen denne gang la ut på – hans opgave denne gang var å redde den så sørgelig berømte Nobile-ekspedisjon, som var ha­varert et sted oppe i isregionene ved Svalbard.

«Latham» var stillet til Amund­sens disposisjon av den franske regjering og blev ført av den verdensberømte franske flyver R. Guilbaud.

Flyet var en dobbeltdekker med en aksjonsradius på 5000 kilome­ter og det største og best utstyrte av de fly som fra alle verdens kan­ter blev sendt opover for å hjelpe de havarede italienere.

«Nordlys» skriver den 19. juni 1928: «Amundsen fortsatte fra Tromsø 4-tiden igår eftermiddag. Starten foregikk godt og i løpet av et par minutter forsvant den store maskin i horisonten. Den satte kursen ut Malangen.

 Den siste forbindelse som uten­verdenen hadde med «Latham» var gjennem Værvarslingen Tromsø, som startkvelden kl. 18.45 – nær tre timer efter starten fra Tromsø – hørte flyet anrope sta­sjonen i Ny-Ålesund. «Latham» ønsket å sende noen telegram­mer. En time tidligere hadde Ingøy radio hatt forbindelse med den.

Imidlertid hadde stasjonen i Ny-Ålesund ikke hatt forbindelse med «Latham» og de telegrammene som Amundsen og hans feller ønsket å sende, fikk de ikke ekspedert.

Man antok at «Latham» var nærheten av Bjørnøya da man hørte den siste gang.

To dager efter begynte man for alvor å nære engstelse for flyets skjebne.

«Nordlys» skriver bl. a.: ”Roald Amundsen har alltid vært en overraskelsens mann, men tross det begynner engstelsen for ham og hans kameraters skjebne å bli almindelig. Maskinen skulde ha bensin ombord for ca. 30 timers flyvning, men da det nu er over 60 timer siden han startet er det ute­lukket at han kan være i luften. Han må være landet et eller annet sted, på grunn av inntruffet uhell eller av fri vilje. Men hvor? Midt i Ishavet eller ved Svalbard?”

Den 23. juni er man i full sving med å sende undsetningsekspedisjoner efter «Latham». Den norske regjering beslutter å sende «Tordenskjold» og den franske regjering har allerede sendt et krigsskib avgårde. De redningsekspedisjoner på Svalbard, som leter etter Nobile har også mottatt ordre om å søke etter «Latham».

Til tross for at det blir mobilisert et redningsapparat som verden sjelden har sett maken til, fin­nes intet spor av det forsvundne fly. Men ryktene svirrer. Således påstår to Svalbard-arbeidere, som befant sig ombord i «Ingertre» på vei til Svalbard, at de den 18. juni om kvelden har sett noe stort styrte i sjøen da skibet var i høyde med Bjørnøya. Begge opgis som pålitelige folk. Men dette høres nokså usannsynlig ut da det det året – 1928 – var stordrift ved Bjørnøya efter kveite og en nedstyrtning da ganske sikkert vilde blitt observert av en eller annen båt. Ingen rapporterer imid­lertid at noe usedvanlig er obser­vert.

Den 1. september kom imidler­tid utløsningen – man fikk viss­het. «Latham» var styrtet ned. Fiskedamperen «Brodd» av Åle­sund kom inn til Tromsø med en flyvemaskinflottør, som fartøiet hadde funnet 10 nautiske mil nord vest av Torsvåg fyr. Det blev straks sendt melding om funnet til Frankrike, og ved å sammenligne de opgitte mål med flottørene på et søsterfly av «Latham» kom man til at ”det er hevet over enhver tvil at den fundne flottør har tilhørt «Latham»,” heter det i et telegram fra Paris.

Og Stockholmstidningen fant sikkert det riktige da det kom­menterte funnet med følgende:

”Med opriktig sorg vil budska­pet om «Latham»-mennenes skjebne bli mottatt over hele verden. Ikke minst her i Sverige, hvor Amundsen var en kjent og kjær personlighet. Avslutningen på hans liv var hans liv verdig. Roald Amundsen var ikke født til å dø på sotteseng, Den vide horisont der oppe, den evige stillhet, de dri­vende isberg, polarbølgenes buldrende vrede, det var et dødsleie passende for en mann som Roald Amundsen.”

Det er minneord som alle nord­menn kan underskrive.

**

«Latham»-ulykken.

Avisa Nordlys’ beretninger om hendelsen i 1928

Tromsø flyhavn 17.juni

Nordlys tirsdag 19. juni 1928

Søndag 17. juni var det større flyvebesøk i byen. Den ene maskin efter den annen kommer durende innover øya, glider flott ned mot sundet, hopper lett og grasiøst bortover sjøen, ligger så rolig og glitrer i solskinnet. Byen fikk næsten preg av å ha en flyvehavn.

Man hadde jo gått hele søndags formiddag og ventet både en svensk og en finsk flyver; men hvem som vilde komme først eller noen kom i det hele tatt visste man ikke med sikkerhet, og så gikk man der i spenning.

Ved ½ 2-tiden hørtes motordur nord for byen. Det var den finske maskin som kom over Skibotn. Da den nådde frem hit, var den omtrent fri for bensin og i Sannessundet måt­te den gå ned å skrape sammen de, siste rester og klarte sig så vidt inn på havnen. Den hadde fløiet direkte fra Wasa i Finland hvor den hadde ligget for tåke. Maski­nen var merket «K. Salg» og var en finsk postflyver. Ombord var foruten lederen av ekspedisjonen løitnant Sarko også to andre, en fører og en mekaniker.

Utpå kvelden kom der melding om at den svenske flyver «Upp­land» var startet kl. 9 fra Narvik direkte for Tromsø, og litt før kl. ½ 11 seilte den innover byen, gikk ned på sundet og la sig ved siden av sin finske kollega. Den hadde brukt 1 time og 25 minutter fra Narvik og hit.

«Uppland» er en stor passasjer­flyver med plass for 10-12 passasjerer. Den er utstyrt med 3 moto­rer og har en aksjonsradius på vel 4000 km. «Uppland» var bemandet med 5 mann med sersjant Nils­son som fører.

Utover kvelden og hele natten igjennem var de to maskiner omsvermet av en hel liten flåte småbåter med skuelystne, unge og gamle. Båtene lå hele den vakre sommernatt tilende rekende i sun­det omkring junkermaskinene, på kaiene stod en masse mennesker. Man ventet jo Amundsen kl. 3 med den franske maskin «Latham». – 

Været var jo fint og folk vilde ik­ke gå hjem før de hadde hyldet Amundsen. Det varte og det rakk før ham kom, og først kl. 6 (mandag 18. juni) fikk man øie på franskmannen over ”Rya” og straks efter gikk den ned på sundet sør for jeteen. Den ble hilst med hurrarop og straks omsvermet av en masse båter. Ma­skinen blev slept inn til Vestlandskes oljelager for å fylle bensin. Den skulde ta inn ca. 2500 liter. Roald Amundsen og løitnant Dietrichson gikk straks efter i land som apoteker Zapffes gjester.

«Latham» er en stor dobbeltdekker med en aksjonsradius på 5000 km. og er den største maskin som deltar i hjelpeekspedisjonene efter Nobile.

Amundsen fortsatte fra Tromsø igår eftermiddag i 4-tiden. Starten foregikk godt og i løpet av et par minutter forsvant den store maskinen i horisonten. Den satte kursen ut Malangen.

Den finske og den svenske maskinene gjorde flere startforsøk igår eftermiddag uten at det lyktes å komme op. Det var helt vindstille og med den tunge last de har inne, vilde maskinene ikke heve sig. Man fikk ikke tilstrekkelig luft under vingene. De ventet på at det skal bli litt vind og vil da gjøre nye forsøk.

Det har vært godt vær det siste døgn. Skodden ved Bjørn­øya var omtrent borte.

I morges i 7-tiden kom nok en flyver. Det var den italiske maskin «Marina» ført major Penzso. Maskinen startet fra Italia, i forrige uke og fra Luleå i natt kl. 3. Den ligger for tiden borte ved Vestlandske petroleumsanlegg og tar inn bensin og olje. Det er en stor maskin med to motorer på tilsammen 500 hk. og en fart på 150- 200 km. i timen.

Besetningen består 5 mann.

Når den kommer til å fortsette er ennu ikke avgjort.

Den annen italiener fløi Vadsø igår middag og kom til Ny-Ålesund kl. ½ 9 igår kveld.

Det er den første flyveferd mellem Norge og Svalbard i flyvemaskine.

*

På “Nordlys”s forespørsel meddeler direktør Krogness at ”Geofysens” stasjon igår kveld ved 7-tiden hørte Amundsen anrope Kings Bay for å få ekspedert en del telegrammer.

Krogness oplyser videre at værforholdene i Ishavet er meget gode. Det er siktbart både ved Bjørnøya og Svalbard. Stille og rolig hav.

**

Hvor er Roald Amundsen

                                              Nordlys 21. juni 1928

Roald Amundsen startet som be­kjent fra Tromsø mandag eftermiddag i 4-tiden for å flyve til Svalbard. Man hadde radioforbindelse med ham utover mandag kveld, men senere har man intet hørt fra ham og hans kamerater.

Roald Amundsen har alltid vært overraskelsens mann, men tross det begynner engstelsen for ham og hans kameraters skjebne å bli alminnelig. Maskinen skulde ha bensin ombord for ca. 30 timers flyvning, men da det nu er over 60 timer siden han startet er det utelukket at han kan være i luften. Han må ha landet ett eller annet sted. På grunn av et inntruffet uhell eller av fri vilje. Man hvor? Midt i Ishavet eller ved Svalbard? Det er et åpent spørsmål.

Aftenposten hadde tirsdag kveld en telefonsamtale med der franske marinedepartement og traff ministeren som uttalte at man satt og ventet i voldsom spenning på etterretning fra Amundsen og Guilbaud. Ministeren mente imid­lertid at det ikke var grunn til engstelse. Vi kjenner Guilbaud i marineministeriet, og vi stoler fullt og fast på at hau vil klare sin opgave.

Nu er det gått 1½ døgn siden denne samtale, og man kan da ten­ke sig til spenningen i Frankrike.

Vi får imidlertid håpe at det i løpet av dagen må innløpe melding om at Amundsen og hans kamerater er i god behold og at de har funnet de av «Italia»s be­setning som ennu savnes.

Oslo:   Fra Ny Ålesund meldes at Madelena har fått ordre om også å søke efter «Latham» og Roald Amundsen. Starten er ennu ikke fastsatt.

**

Er Amundsen og hans ka­merater forulykket?

For 8 dager siden «Latham» startet fra Tromsø,

men fremdeles intet spor

Nordlys 26. juni

Det var i går ettermiddag en uke siden den franske flyvebåt «Latham» med Roald Amundsen, Dietrichson og de fire franskmenn startet fra Tromsø, men der foreligger i det øieblikk dette skrives ennu ingen melding om de seks menns skjebne. Den siste forbin­delse som utenverdenen hadde med dem var gjennom Geofysisk institutt som forrige mandag kveld kl. 18.45 (6.45) – nær tre timer efter starten fra Tromsø – hørte «Latham» anrope stasjonen i Ny-Ålesund. «Latham» ønsket å sen­de noen telegrammer. En time tidligere hadde Ingø radio forbindelse med «Latham». Etter det som foreligger har stasjonen i Ny-Åle­sund imidlertid ikke hatt noen forbindelse med «Latham», og de te­legrammer Amundsen og hans ka­merater ønsket å sende ut, fikk de visstnok ikke ekspedert.

«Latham» skulde være i nærheten av Bjørnøya da ”Geofysen” hørte den sist, men stasjonen på  Bjørnøya har intet hørt.

Vi vekslet igår noen ord med direktør Krogness om Amundsen-ekspedisjonens skjebne.

Direktøren uttalte at det var hans bestemte inntrykk at det var Amundsens mening å fly til Ny Ålesund. Om grunnen til at «Latham» ikke er nådd dit, kan der selvfølgelig stilles mangt hypoteser.

Kan det tenkes at Amundsen er fløiet til Frans Josefs Land for å sø­ke etter det parti som drev av sted med «Italia»s ballong, spør vi.

 – Det er jo en nærliggende tanke. Det kan jo også tenkes at «Latham» er landet et annet sted mot øst for å søke efter ballongpartiet. Eller at maskinen er blitt tvunget til å nødlande ett eller annet sted på Svalbard.

Den radiostasjon ekspedisjonen har til benyttelse i tilfelle nødlan­ding vil ikke nå lenger enn ca. 100 km., så man må jo være temmelig nært for å høre den.

Om værforholdene den dag Amundsen startet uttaler hr. Krogness at det var godt og siktbart vær. Men dagen før blåste det sterkt ved Bjørnøya, og det var sterk sjøgang, så havet hadde nep­pe lagt seg helt da Amundsen passerte.

Det har for øvrig vært bra vær den uke som er forløpet siden Amundsen startet.

– –

En flyvemaskin er imidlertid ikke videre rar sjøbåt, og den seilduksbåt ekspedisjonen hadde med, er neppe til stor nytte hvis «Latham» har måttet nødlande på åpent hav. Setter det inn med storm vilde 6 menns skjebne være beseglet i løpet av kort tid, hvis de befinner seg ute i Norskehavet.

 Efter hvad der oplyses skulde  ekspedisjonen ha mat med for ca. to uker, en kragkarabin og endel i ammunisjon og endel ekstra klær og forskjellig annet polarutstyr. På Svalbard er det i løpet av de siste dager foretatt omfattende i undersøkelser uten resultat.

*

Ny-Ålesund: Hjelpeekspedisjonenes basis er nå flyttet lenger nordover. For de syv mann som drev avsted med luftskipet ansees situasjonen håpløs.

Amundsen hvis spesielle hensikt det var å lete efter disse syv mann, synes å være forulykket herunder.

«Braganza»-avdelingen og svenskene på Amsterdamøya fortsetter etterforskningen etter dr. Malmgreen og de to italienere som sam­men med ham, forsøkte å nå land.

Fra Bjørnøya meldes sent i natt at undersøkelsene efter Amundsen er resultatløse.

*

Utenriksdepartementet har mottatt følgende telegram fra Ny-Åle­sund. Vi tør anmode Dem godhetsfullt meddele, at utenlandske journalister og filmfotografer må frarådes å reise til Ny-Ålesund på grunn av mangel på husrom.

Omkring «Latham» skjebne

Nordlys 3. juli

Der foreligger tre muligheter, mener kaptein Meisterlein.

Lederen for flyveruten Norge-Tyskland, den kjente flyveekspert kaptein Meisterlein uttaler om «Latham»s skjebne.

Man vet at «Latham» mistet radioforbindelsen 3 timer efter at den hadde forlatt Tromsø. Da ma­skinen var forholdsvis tungt lastet, skulde den da ha vært noe syd for Bjørnøya på ca. 73. grad nord. Kaptein Meislerlein tenkte sig så tre alternativer:

1) Amundsen har vært i stand til å flyve videre og muligens er han nådd helt op til vestsiden av Svalbard. Det er mu­lig at han har vært så heldig at han har nådd så langt nord som til 78. grad nord, og har da søkt innover land til han til han er kommet for eksempel 5-6 gr. østlig lengde. Her er det drivis som stadig er i bevegelse. Så kan det tenkes at maskinen har vært nødt til å nødlande og er kommet ned i en råk, hvorfra den ikke har kunnet komme op igjen. Maskinen vil da drive først stadig vestover og så sydover. Dette er det heldigste tilfelle.

2) Maskinen har vært nødt til å gå ned på sjøen, har maskinen klart det, driver den nordvestover efter strømføringen og skulde da nu være på ca. 75 gr. 6-7 gr. østlig lengde.

3) Det er hent en ulykke og da er det forbi. Selve maskinen var solid bygget, således vingene og konstruksjonen mellem vingene, men selve båten er ikke så heldig som Dornier-Wal-typen vilde være. Da vi satt 3-4 mann like før vi gikk ombord i Bergen, sa Amundsen til Wisting: Ja, så møtes vi i Kings Bay.

Man talte aldri om å flyve til Nobiles leir. Maskinen hadde gan­ske vist bensinbeholdning nok til å kunne greie denne tur, men dette vilde vært en risiko som det er lite sannsynlig de vilde påta sig.

**

Hvis «Latham» måtte gå ned ved Bjørnøya

En betenkning om hvor maskinen i tilfelle kan være å finne.

Nordlys 3. juli

Geofysisk institutt har avgitt en lengre redegjørelse til chefen på krysseren «Strasbourg» om hvor Amundsen med «Latham» eventuelt kan være å finne.

Om redegjørelsens innhold uttaler direktør Krogness, at som bekjent hørte man siste gang fra «Latham» på et tidspunkt da maskinene hadde fløyet i 3 timer. Den vilde da under hensyntagen til rimelig fart vært nådd henimot Bjørnøya. Da værforholdene i Ishavet senere har vært overordentlig stabile, slik at man med noen­lunde sikkerhet kan bestemme hvor maskinen vilde være drevet, hvis den var tvunget til å gå ned på sjøen og deretter var blitt ført videre av vinden, har man lov til å anta at «Latham» under disse fortutsetninger vilde være blitt ført op mot isgrensen, vest for Spits­bergen, altså det vi kjenner under navn av Nordisen, eller farvandet mellom Grønland og Spitsbergen. Under ovennevnte forutsetninger er «Latham» formentlig å finne noe nærmere Spitsbergen enn Grønland.

**

Er Amundsen og hans kamerater forulykket ved Bjørnøya?

To arbeidere som medfulgte «Ingertre» til Sval­bard 19.–21. juni påstår at de har sett «Latham» styrte i sjøen

Nordlys 9. juli

Kaptein Irgens på d.s «Inger Elisabeth» som forleden kom til Harstad fra Svalbard uttaler at to av passasjerene på «Ingertre» har sett noe uvanlig stort styrte i sjøen under skibets overreise. Ved skibets forrige tur til Svalbard skal en henvendelse til overingeniør Westbye ved Store Norske oplyses at «Ingertre» gikk fra Harstad på nevnte tur den 17. juni kl. 13 og var fremme i Advent Bay den 21. kl. 12.

Til farvannet på høide med Bjørnøya bruker «Ingertre» ca. 1½ døgn og det skulde således passe med den tid da «Latham» skulde befinne sig over dette om­råde.

Vedkommende to menn som hadde vært øienvidne til hendelsen, er pålitelige folk og arbeider ved Store Norskes anlegg i Advent Bay. De hadde ikke greie på at Amundsen var på tur nordover og hadde i det hele tatt ikke kjennskap til at der skulde være flyve­maskiner underveis. De hadde så­ledes ikke lagt noen vekt på det de så, men fortalte det senere da man i spisemessen i Advent Bay disku­terte Amundsens forsvinnen.

Kaptein Wisting, som opholder seg i Advent Bay, blev straks un­derrettet om dette og skulde efter hvad kaptein Irgens meddeler, væ­re blitt meget pessimistisk stemt over hvad som kan ha hendt «La­tham. Hvis det er tilfelle at ««Latham» er styrtet i sjøen, er flyvemaskinen og dens mannskaps skjebne beseglet.

Hvorfor Wisting ikke har med­delt det inntrufne kan ha sine spesielle grunner.

De to menn oplyser videre at der var fiskere som befant sig nær­mere det de så enn «Ingertre».

Kaptein Wisting uttaler at efter den fart «Latham» hadde, skulde maskinen siste gang man hørte fra den, være ca. 75 kvartmil fra Bjørnøya, men i hvilken retning kan ingen si.

**

Madelena måtte lande ved Bjørnøya under sin flyvning fra Vadsø til Svalbard.

Radiotelegrafisten på Bjørnøya forteller at man er lyttet efter «Latham» og anropte maski­nen uten å få svar.

Nordlys 12. juli

Professor Krogness har sendt følgende redegjørelse til de herværende franske konsul, hr. Thiis:

Her. Radiotelegrafist Ullring kom i dag tilbake fra Bjørnøya og jeg spurte ham m forskjellige forhold vedrørende «Latham».

Hr. Ullring meddelte følgende:

Hr. Ullring hadde fått beskjed fra Geofysisk Institutt om å lytte på «Latham» med opgave over lyttetider og bølgelengde kl. 17. Han lyttet fra ca. kl. 17.30 til ca. 18.30. Han måtte så ta de meteorologiske observasjoner. – Disse ble sendt kl. 19.05 pr. radio til Tromsø. Efter at disse var sendt, anropte han «Latham» og meddel­te at han hadde noen noter. Han fikk ikke svar fra «Latham». Da han ikke fikk svar, spiste han af­tens, – i høyden et kvarters tid, – og fortsatte så atter lyttingen fra kl. 20 til vel 24 i ett trekk. Han anropte flere ganger, men uten å få svar. De ovennevnte noter – om isforholdene på Bjørnøya og Kings Bay som var oversendt fra Tromsø via Ingøy blev sendt ca. kl. 20. Der blev så holdt utkikk efter aeroplanet og lyttet ute efter motordur, men man verken så eller hørte noe til dem.

Kaptein Hermansen fra «Mi­chael Sars» var på stasjonen den dag.

Det var klart på Bjørnøya og synsvidden var usedvanlig god. Madelenas maskin blev både sett og hørt da den passerte øya.

Sjøen var temmelig rolig, – «Michael Sars» lå den dag og los­set ved øya.

Hr. Ullring antar at «Latham» uten synderlig vanskelighet måtte kunne ha gått ned på sjøen, anta­gelig i nærheten av Bjørnøya. Madelena gikk samme dag ned på sjøen, antagelig i nærheten av Måkeholmen ved syd-enden av øya, og lå der en times tid mens han reparerte sin maskin. Det siste var blitt meddelt ham av major Arturo Marcanti, som han hadde truffet på båten til Norge. Han hadde ikke selv sett Madelenas maskin før etterpå da denne fløi over sta­sjonen.

Næste dag gikk «Michael Sars» rundt øya for å rekognosere.

**

Er Roald Amundsen og hans feller på Frans Josefs Land?

Betød hans anropning av Kings Bay at hadde endrett planene og ville fly til undsetning av ballongpartiet

Nordlys 31. juli

Arbeiderbladet har hatt be­søk av den tidligere ishavsmannen Kristian Pettersen fra Tromsø, nuværende inspektør ved Brogårdens restaurant i Oslo. Han har i flere år deltatt i fangstturer i Ishavet. I 1903 var han med en engelsk videnskapelig ekspedisjon til Novaja Semlja. I 1905 deltok han i undsetningen av Fiala–Ziegler-ekspedisjonen med «Terra Nova», som var utsendt av den britiske regje­ring. Man fant som bekjent ekspe­disjonens medlemmer velbeholdne med undtagelse av en mann, en trønder, som var død, på Kapp Flora på Franz Josefs Land. Året efter var han styrmann ombord på en skute som var leiet av en amerikansk millionær for å drive jakt omkring Grønland og Jan Mayen. Hr. Pettersen har altså stor erfaring med hensyn til isforholdene.

– Jeg vil gjerne si, uttaler hr. Pettersen, at jeg er enig med russerne når de mener at man bør un­dersøke Franz Josefs Land efter Amundsen og ballongpartiet.  Enten er «Latham» gått ned i sjøen på grunn av motorskade, og da er de ombordværende fortapt, eller også har Amundsen satt kursen for ballongpartiet. Jeg tror at hans anropning av Kings Bay betød at man hadde endret planene og vilde flyve til undsetning av ballongpartiet. Han er da gått op langs øst­kysten av Svalbard og er nådd frem til italienerne, hvor maskinen er gått ned og har lidt havari. Hvis folkene kom velbeholdne ned på isen, har de så – muligens sam­men med ballongpartiets menn – forsøkt å komme over til Franz Jo­sefs land, hvor Amundsen visste at der var opholdsmuligheter. På Kapp Flora finnes nemlig et hus, bygget av Jackson, hvor en del av Fiala–Ziegler-ekspedisjonen blev funnet og hvor også Nansen og Johansen opholdt sig under sin ferd med «Fram». Hytten rummet ved «Terra Nova»s ankomst 12 mann av Ziegler-ekspedisjonen, de øvrige bodde i en hytte de hadde laget sig lenger oppe i kanalen, hvortil man nådde ved en sledeekspedisjon. Alle 38 blev på en undtagelse nær som meddelt reddet.

Det er uttaler hr. Pettersen videre, utmerkede fangstmuligheter på Franz Josefs Land. I fjellet overfor hytten ved Kapp Flora finnes dessuten kull som Ziegler-ekspedisjonen brukte av. Kap Flora har fått sitt navn fordi det er det eneste sted hvor der vokser noen blomster og planter.

– De mener altså at det er nytteløst med undsetningsekspedisjonene syd og vest for Svalbard?

– Efter min mening burde man nu konsentrere sig om ekspedisjonen. «Krassin» burde heller gå der opp enn nordenom Svalbard. Isen er nu i slutten av juli gunstigst for en forsering. Allerede i midten av august vil isforholdene igjen være blitt vanskeligere. Ja, dette er alt­så man mening sier hr. Pettersen.

**

Var «Latham» en dødsseiler?

En gammel og ubrukelig maskin til denne flyvning –

Det heter nu at Guilbaud visste at man var dødsdømt

Nordlys 11. september

Franske aviser behandler inngående spørsmålet om «Latham»s-konstruksjon og gjenoptar den kritikk som allerede tidligere er blitt rettet mot de franskemyndigheter.

Fra sakkyndig side hevdes at Guilbauds tokt fra begynnelsen var dømt til å mislykkes, og at han selv visste han var dødsdømt da han parerte ordre og fløi nordover.   

Gitt er det, uttales det, at Guilbaud selv hadde store betenkeligheter før han drog av sted, og av noe sparsomme uttalelser han umiddelbart før avreisen, fremkom med til en journalist, fremgikk det at han anså hydroaeroplan for ganske uskikket til denne fart.

Guilbaud lå med sin maskin i en kystby i Bretagne og forberedte sig på å fly over Atlanterhavet, da han en morgen leste i avisene at marineministeriet hadde besluttet å sende ham op til Ishavet for å lete efter Nobile. Avreisen fant sted 2 dager senere, og der blev bare tid å foreta ubetydelige endringer på maskinen. 

Straks da Guilbaud reiste, rystet erfarne flyvere på hode. De tvilte ikke på flyvererens dyktighet, men anså det for høist uheldig i polarsonen å bruke et hydroplan, hvis motorer hadde  vannkjøling og gammeldags, farlig utblåsing. Det påståes at et av de med «Latham»s konstruktører konkurrerende firmaer var meget ivrig for at det blev Guilbaud som blev sendt på den utakknemlige reise til polaregnene, for at man kunde bli konkurrenten til Atlanterhavsflyvningen kvitt.

I det hele tatt har fransk flyvning i den senere tid vært rammet av en lang rekke uhell som praktisk talt alle skyldes materialet og konstruktørene. En det aviser i Paris har i de siste 2 år gjentagne ganger reist voldsomme angrep på franske  flyvemaskinskonstruktører og beskyldt dem for å levere dårlige og farlige aeroplaner. ”Flyvemaskinlikkister” har man kalt dem. Hvorvidt disse angrep er berettiget, er det naturligvis umulig for en utenforstående å bedømme.

Nye vrakrester fra «Latham»

Nordlys 18. oktober

M.s «Leif», skipper Leonard Olsen, som i lengere tid har drevet fiske på Haltenbanken, kom i går kveld inn til Valdersund og medbragte en bensintank som skriver seg fra «Latham».

Skipperen forteller at tanken blev funnet på (står skrevet: 64, 52 nordlig bredde og 80,50 østlig lengde). (Det riktige er 10 nautiske mil nordvest for Torsvåg). Tanken lå og fløt på sjøen. Den er av aluminium og formet som et badekar. Den rummer 600 liter bensin og har følgende mål: lengde 105 cm, bredde 60-70 , høide 75 cm. Der er ca. 30 liter bensin på den.

Ved påfyllingsrøret er fastskruet en messingplate med følgende inskripsjon. ”Essence contenance 600 l. Hydr avion Latham.”

Tanken er hel, men har en del buler. Avtapningsrøret er brukket, men kranen er i behold.

Det er på tanken skrevet noen ord med blyant, så vidt man kan se er det på fransk. Skriften er imidlertid så utvisket at den er vanskelig å tyde.

Dosent Hoel uttaler at det er noe merkelig at tanken skulde finnes så langt møt sør, men det kommer vel av at den har ligget høit på sjøen og er drevet med vinden.

Funnet bestyrker den opfatning at «Latham» er forulykket ganske nær den norske kyst.