Nordlands Framtid 9/7 1928
Fra ”Rote Fahne” hitsetter vi følgende høist aktuelle artikkel:
Den norske polarforsker Roald Amundsen, som fløi i et fransk aeroplan for at redde Nobile, som driver omkring på isen, er for nogen dager siden forsvundet. – Det nordiske polarhavs hvite taushet har opslukt ham. En mangel ved flyveskibet? Nedstyrtning i tåken? Hvem vet, hvor Amundsen og hans aeroplanfører i disse dager befinder sig, kanskje i den dypeste nød i kulde og hjelpeløshet.
Netop samtidig blev Nobile, som er utstyrt med radio, for første gang opdaget av et luftskib og dermed forutsetning skapt for at fuldføre redningsverket ved hjelp av de sovjetrussiske isbrytere som nærmer sig, – Nobile fundet – Amundsen, som vilde søke efter ham – forsvundet.
Først efter lang nølen besluttet Amundsen sig til aktiv at delta i hjelpeekspedisjonen for Nobile. For to år siden, sommeren 1926, fløi Amundsen med luftskibet «Norge» for at drive geografiske studier. Hans flukt den gang hadde bare ringe verdi som nasjonalistisk propaganda for Norge. Før flyvningen hadde Amundsen hvervet den italienske oberst Nobile som lods, men hadde under forberedelsen av flyvningen og under dens gjennemførelse gjort de sørgeligste erfaringer med ham. Ikke bare det at han gjennem de værste intriger søkte at gjøre flukten fra kontinent til kontinent til en nasjonalistisk propaganda for Mussolinis Italia – men også under ferden var det utelukkende takket være den norske lods, Riiser-Larsens raske indgripen at ikke Nobile ved luftskibets ror gjentagne ganger utsatte skibet for at tilintetgjøres i isen.
Roald Amundsen forteller i sine netop utkomne erindringer hvorledes Nobile i farlige eller tilsynelatende farlige situasjoner tapte hodet. For Nobile er det end videre typisk at han, som Amundsen offentlig betegner som et ”opblåst menneske”, forhindret sine medreisende på ferden i at ta med sig de nødvendigste kledningsstykker, men selv lot sig feire av befolkningen i Alaska i en strålende uniform som oberst i din fascistiske arme og som angivelig chef for hele ekspedisjonen.
Det nye flyvetokt begyndte Nobile med en svær fascistisk og pavelig reklame. Han tok med et indviet kors fra paven og en stor fane fra Mussolini og kastet dem senere ned på Nordpolen. Hans fart til Nordpolen var på forhånd arrangert som et klart politisk propagandatokt for den italienske fascisme for at føre den blodige Mussolinis verdenserobringsgestus til jordens pol: ”Mussolini fremst i verden!” Men hans flyvetokt havarerte ynkelig, trods pavekors og fascistflag. Antagelig på grund av hans egen hodeløshet, de tekniske mangler ved hans ledelse, som ikke kunde bedres ved hans forfengelige, fascistiske opblåsthet.
Da Nobile blev savnet, gjorde Mussolini-regjeringen ikke engang det åpenbart selvfølgelige: at rette en i opfordring til regjeringerne i de omliggende land om at redde de forsvundne med de nødvendige store hjelpeflyveskib og med isbrytere, slike som bare Sovjet-Rusland er i besiddelse av. Efter 8 dagers forløp fik man de første radiomeldinger om katastrofens forløp, om de forsvundnes opdeling i tre grupper og deres omtrentlige opholdssted. Av imperialistiske ”prestige”-årsaker organiserte Mussolinis regjering fra det fjerne Italia, avsendelse av et undsetningsskib og opfordret ikke de andre regjeringer til at yde den hurtigst mulige hjelp. Sovjet-regjeringen var den eneste regjering som likevel, av sig selv og uten opfordring, tok initiativet til at sende isbrytere for at redde levningerne av Nobiles ekspedisjon. Indtil Maddalenas luftskib, og det franske luftskib med Amundsen ombord kom frem, var det imidlertid forløpet ytterligere to kostbare uker. Det er to uker, hvorunder de grupper av ekspedisjonen som er skilt fra Nobile, og som man endnu ingen underretning har om, kanskje er blit offer for den forferdelige hvite død.
Roald Amundsen vidste helt fra begyndelsen av at Nobiles ekspedisjon ikke hadde nogen videnskapelig formål, men bare var et tomt imperialistisk propaganda-påhit av Mussolini. Da Noble, trods pavekors og fascistflag hadde havarert, erklærte Amundsen sig selvfølge rede til at delta i et redningstokt, hvis der fremkom en officiel opfordring til ham og hans venner. – Men den italienske regjering rettet likeså lite nogen opfordring til ham som de henvendte sig til det tyske rikstrafikministerium, tiltrods for at Tyskland har 15 flyvebåter av Dornier Wal og Dornier-Superwal-typen, foruten et antal Rohrbach-flyvebåter, med en aksjonsradius av omkring 2000 km,, som kunde delta i redningsverket. Her viser den imperialistisk-kapitalistiske politiks hele vanvid sig, mens de skibbrudne driver omkring på isen i polarhavet mens hver time til gjennemførelse av redningsverket er kostbar, mens der i Tyskland findes talrike maskiner som kan brukes til redningsverket, så organiseres der fra Italia som er langt vek fra Nordpolen – under ukers tidstap – avsendelsen av et enkelt Dornier-Wal-flyveskib under Maddalenas ledelse. Den ny-tyske imperialismes ”fredelige” regjering anså det likeledes under sin verdighet og som en fare for sin prestige at sende et undsetningsfartøi uten opfordring. Amundsens undsetningstokt til Nobile savner ikke en viss tragisk karakter. Det betyr kanskje at en anerkjendt videnskapsmand ofres for en fascistisk eventyrer.
Når de sovjet-russiske isbrytere, i de nærmeste dager bringer redning til denne Nobile og hans feller, så gjør de ikke dette for at støtte en fascistisk ekspedisjon, hvis hulhet og tomme glans forlengst er sluknet blandt polhavets isbjerg. Sovjet-Ruslands isbrytere fuldfører med redningen av de ynkelige rester av Nobiles ekspedisjon ikke bare en redning av skibsbrudne, men de viser for verden Sovjet-regjeringen som den eneste fredsmakt som ikke for sit vedkommende kjenner nogen imperialistiske prestigehensyn. Den internasjonale arbeiderklasse, hvor klassefeller lider under arbeidermorderen Mussolinis diktatur, har intet høiere ønske end at det fascistiske propagandatokts ynkelige forræderi snart må følges av den revolusjonære omstyrtning av Mussolinis hele herlighet.