Print Friendly, PDF & Email

Tvisten mellom Sigurd Storstad og Lars Hansen

Hva dokumenter forteller om Lars Hansens dobbeltspatt

Hva dokumenter forteller om Lars Hansens dobbeltspat

Har forfatteren laget en smule diktning?

Nordlys 6/7-1935

Med Sigurd Storstad tillatelse har Nordlys i dag anledning til å offentliggjort utdrag av dokumenter i den opståtte strid om de hansenske spatfelter på Svalbard.

Anmeldelsene til berg­mesteren.

Det første er: Anmeldelse inn­kommet til bergmesteren den 6. november 1928 kl. 6 ettermiddag. Anmelder Lars Hausen jr., Tromsø.

Vidner: Sigurd Storstad, Tromsø og Henry Rudi, Tromsø.

Funnets beliggenhet: Øst for Gåshamna i Hornsund. Forekomstenes art: Dobbeltspat.

Anmelderen begjærer i henhold til kgl. res. av 29. november 1925 et års frist for innhentelse av vidneærklæringer, ettersom et av vidnene overvintrer på Spitsbergen.

Anmeldelsen er ikke i overens­stemmelse med bergverkordnin­gens bestemmelser, hvorfor supplerende oplysninger forlanges. Anmelderen får ytterligere to års trist til å bringe anmeldelsen  i orden.

Hornsund selskapet kommer.

Anmeldelse er innkommet til bergmesteren den 21. august 1928 kl. 22.

Anmelder: Interessentskapet Hornsund, Oslo. Vidner: Lars Hansen, Tromsø, J. Kr. Tornøe, Oslo, funnets beliggenhet: Øst for Gåshamna i Hornsund.

Avmerket: Den 17. august 1928 kl. 24, med jernbolt i fast fjell.

Forekomstens art: Kalsspat med dobbeltspat.

Kart over stedet, og med jernboltens plassering inntegnet, med­følger anmeldelsen.

Oslo den 3. februar 1931.

H. Mercholl

Erklæring fra Rudi og Karlsen.

Den 11. november 1930 etter at Sig. Storstad bestemte sig for å få slutt på det Hansenske ”mitt felt”, utsteder Henry Rudi og Håkon Karlsen følgende erklæring:

Undertegnede, Henry Rudi og Håkon Karlsen, kan på foranled­ning bevidne følgende som vi er villig til under eds ansvar å vid­ne:

I 1925 reiste vi sammen på overvintringsekspedisjon til Spits­bergen. En dag, visstnok i begynnelsen av juli måned, rodde vi fra Isøya til Dunøya og fikk da øie på et telt på den ytterste av de tre øyene. Vi trodde at teltet tilhørte skibbrudne eller kartmålere og rodde ned til øya. Det viste sig at teltet tilhørte Lars Hansen og Sigurd Storstad fra Tromsø. Disse fortalte begge at de hadde hørt at en ekspedisjon i 1908 hadde funnet en sten med dobbeltspat i Hornsund, og at de nu var reist ens ærend for å finne det sted hvor dobbeltspattet fantes. Det var meningen at de skulde arbeide sam­men om foretagendet og at såvel utgifter som inntekter skulde de­les.

Dagen etter rodde vi inn til Hornsund mens Hansen og Stor­stad blev igjen. Vi fant det sted hvor dobbeltspattet fantes og tok med en prøve, Vi dro da alle inn til forekomstene. Storstad klatret da op i fjellet og fant de største stykkene øverst oppe. Storstad ut­talte da, at han trodde de rikeste forekomster fantes i fjellet litt høiere enn han kunde komme op.

Dette var vi alle klar over. Se­nere har det vist sig at våre anta­gelser har holdt stikk.

Etter undersøkelsene anmodet Sigurd Storstad Lars Hamsen om å få en skriftlig bekreftelse på av­talen om at utbyttet skulde deles likt mellem Hansen og ham. Lars Hansen svarte da at dette ikke var nødvendig. Storstad kunde da ikke tro at det vilde skje ham uten urett. Vi blev begge tatt til vidner på avtalen og kan bekrefte at det ganske utvilsomt var på det rene at eventuelt utbytte av funnet, skul­de deles likt mellem Lars Hansen og Sigurd Storstad. Det kan tilføies at vi tok med oss et par kas­ser med prøver av dobbeltspatten. Det er disse prøver som senere er blitt underkastet videnskapelig un­dersøkelser og ledet til starten av det selskap der nu, etter hvad der oplyses, skal utnytte forekomsten.

Underskrifter

O.r.sakfører Chr. Selmer er vitterlighetsvitne.

Med denne erklæring som grunnlag sender sakfører Selmer på vegne av Sigurd Storstad en skrivelse til Interessentskapet Hornsund ved advokat Berntsen, Oslo.

Denne henvendelse følges av en skrivelse datert 12. desember 1930.

I skrivelsen heter det at en mu­lig tvist mellem Storstad og Lars Hansen ikke kan innsees å ved­komme interessentskapet. Bernt­sen mener å være den der har mest kjennskap til saken da han har al­le papirer.

Advokat Berntsen bemerker:

l. Lars Hansen har den 9. juni 1920 sendt utenriksdepartemen­tet en anmeldelse av sitt funn av dobbeltspat gjort i 1913.

Prøve av dobbeltspatten var da tatt hjem av ham og anmeldelsen ble bilagt med kartskisser over feltet.

2. Kort tid etter sin anmeldelse av 1920, årstallet har jeg fra andre dokumenter som for øyeblikket ikke er tilstede – overleverte Lars Hansen mig en prøve av dobbeltspatten med anmodning om å ta vare på den og søke reist kapital til undersøkelse. Han reiste da første gang til Amerika. Etter hjemkomsten anmeldte jeg på Lars Hansens vegne funnet til bergmesteren for Svalbard den 6. november 1925. (Lars Hansen hadde sommeren 1925 vært der oppe på ny, og jeg opgav da som vidner: Sigurd Storstad og Henry Rudi).

3. Vidnet Henry Rudi har avgitt erklæring:

”Undertegnede Henry Rudi, norsk statsborger, bopel Tromsø, bevidner herved at L. Hansen opmerking av det av ham annekterte område på sydsiden av Hornsund på Spitsbergen foretokes i overvær av mig og Sigurd Storstad av Tromsø, som vidner i tiden be­gynnelsen av juli til begynnelsen av september 1925. Merkene o.s.v.”

Berntsen gjengir så en likely­dende erklæring fra Sigurd Stor­stad.

Om disse erklæringer uttaler Storstad, at de er blitt til i den tro at Hansen fremdeles handlet på Storstads vegne. Formen blev den­ne for at det hele skulde ordnes  lettere.

 I en ny erklæring fra Henry Rudi uttaler han at han er sikker på at Lars Hansen ikke har vært på Svalbard før i 1925 og at Hansen ikke hadde annen kjennskap til dobbeltspatforekomster enn at han visste der var funnet slikt i Hornsund og muligens har vært i besittelse av et stykke. Dette kan han ha fått av Martin Martinsen, Tromsø, som var i Hornsund i 1913.

”For mitt vedkommende kan jeg, Henry Rudi, erklære at jeg i sin tid underskrev en erklæring om opmerkning av det annekterte om­råde skjedde i overvær av Sigurd Storstad og mig, samt at området var annektert under uttrykkelige forutsetning at Lars Hansen vare­tok både Storstads og sine egne interesser. Dette hadde han nemlig lovet. Jeg fastholder fremdeles at det ikke på noen måte var tvil­somt at utbyttet av funnene skul­de deles likt mellom Storstad og Hansen.”

Det heter videre i nevnte Bernt­sens skrivelse:

”Videre foreligger ny vidneerklæring undertegnet av Sigurd Storstad, H. Rudi og H. Karlsen dat. 18. juli 1926 hvori bl. a er nevnt ”de gamle av hr. Hansen (før 1925) opsatte merket ”m.m.” forefantes – opsatt år 1918  – bestående av galvaniserte jernplater.”

Om dette sier Rudi og Håkon Karlsen i forannevnte erklæring:

Vi kan begge erklære at vi aldri har undertegnet noen erklæring av 18. juli 1926 hvori bl. a. er nevnt de gamle av hr. Hansen som nevnt i Berntsens skrivelse.

”Såfremt en sådan erklæring er (før 1925) opsatte merker» o.s.v påtegnet våre navn må dette være falskneri, som vi akter å anmelde til på talemyndigheten.”

Videre sier man at man i 1925 så en – l – plate som vi fant ca. 2 km. fra forekomstene; og antar vi det må være helt utelukket at denne markerte noe funn eller forekomst. Det var en firkantet galvanisert jernplate hvorpå var malt to eller tre m’er som var nesten utviskede.

Denne forklaring er begge vil­lig til å bekrefte med ed. Den er datert 22. desember 1930.

Så tilbake til nevnte Berntsens skrivelse. Deri meddeles om interessentskapet Hornsund at Lars Hansen etterhånden har solgt andeler til de øvrige andelseiere til dekning av sine kontante utlegg som tilreisning av kapital som er medgått ved den i 1928 fore­tatte ekspedisjon. Han står for tiden (12. desember 1930) som eier av 20 av ialt 100 andeler. Interessentskapet eier ingen kapital, men der foregår for øieblikket tegning av ny kapital til den ekspedisjon som aktes sendt neste år. Selv om hr. Storstad hadde hatt noe krav på Hansen, vilde der altså nu være for tidlig å snakke om deling av fortjeneste eller utbytte.

Der foreligger ellers adskillig av offentlig interesse omkring dis­se dobbeltspatfeltene.