Sovjet-Russland utvider sitt maktområde i de arktiske farvann

Bergens Tidende 1/10 1930

På forespørsel uttaler dosent Adolf Hoel om russernes optreden i Nordishavet, at Sovjet-Russland me­get bestemt hevder suveræniteten over Frantz Josefs land og de jager bort norske fangstfolk som kommer i disse farvann.

I tilslutning til denne uttalelse av dosent Hoel har det sin store inter­esse for oss nordmenn å stifte nær­mere bekjentskap med russernes pla­ner og arbeide på arktiske områder og samtidig høre deres egen frem­stilling av og eget syn på eiendoms­retten til Frantz Josefs land og de tilstøtende øgrupper.

Om Sedov-ekspedisjonen, som i sommer har arbeidet deroppe, heter det bl. a. i et kommuniké fra ekspe­disjonens leder, professor Schmidt, offentliggjort i Moskva i slutten av august iår:

Et treårsforråd av proviant og brensel tilstrekkelig for 4 overvintringsmenn er bragt i land. Opførelsen av beboelseshuset, det første i dis­se øers koloniseringshistorie, nærmer sig sin avslutning. Arbeidet foregår under uavbrutt snefokk, i sterk vind, og under overhengende fare for at vinden skifter retning mot ismassene og setter isbryteren i land eller tvin­ger den å forlate stedet før arbeidene er avsluttet. Derfor utføres alt un­der høitrykk: for tiden losser isbryterens mannskap dag og natt, mens ekspedisjonens medlemmer deltar i bygningsarbeidet i land sammen med tømmermennene. Ekspedisjonen av 1914 som opdaget Severnaja Semlja, og som bestod av isbryterne «Taimyr» og «Vaigatsj», passerte langs østky­sten som så ut som en kompakt land­masse. Å dømme efter vestkysten som nu for første gang er nådd av oss, er Severnaja Semlja en gruppe som består av store og små øer. På en av dem opføres vår videnskapelige basis og radiostasjonen. Denne ø har vi gitt navnet «Sergej Kamenevs øy» til ære for vår viseforsvarskommissær og tidligere øverstkommanderen­de under borgerkrigen, som i sin egen­skap av formann for den av folkekommissærenes råd nedsatte Arkti­ske Kommisjon har ilagt sig stor for­tjeneste av utforskningen av Arktis.

Land er funnet nordenfor Taimyrhalvøen

Isvestija, som omtaler saken under overskriften ”Den sovjetrussiske polarekspedisjons glimrende seier”, har benyttet anledningen til endel in­tervjuer.

Videnskapsakademiets president, Karpinski, uttaler bl a. til bladets re­presentant, at man forlengst har fremsatt formodninger om at der nord for Taimyrhalvøen fantes land, og at en russisk ekspedisjon har fun­net det, som utenlandske polarfor­skere hittil forgjeves har søkt efter.

Sekretæren ved Videnskapsakade­miets Polarkommisjon, Tolmatsjev, mener at Severnaja Semlja utvilsomt har en stor utstrekning. Han understreker betydningen av at der på Se­vernaja Semlja oprettes en fast sta­sjon, og uttaler ”at den mulighet ikke er utelukket at Severnaja Semlja i fremtiden kan få stor økonomisk be­tydning for oss.”

Isvestijas korrespondent i Le­ningrad, hvor den internasjonale polarkommisjon for tiden er samlet, be­retter også at kommisjonens medlem­mer har vist stor interesse for Sedov-ekspedisjonens arbeider på vest­kysten av Severnaja Semlja. Både Isvestija og Pravda gjengir et in­tervju som det russiske telegrambyrås representant har hatt med ”den be­rømte polarforsker og Amundsens fel­le, professor Sverdrup.” I Pravda har dette intervju fått følgende ord­lyd:

Professor Schmidts meddelelse om at Sedov har nådd Severnaja Semlja har gledet alle som beskjeftiger sig med utforskning av polarområdet. Nu vil det bli mulig å gjennemføre fullt videnskapelige, systematiske undersøkelser av dette lite kjente po­larland. Det er av stor betydning at en meteorologisk stasjon er besluttet oprettet der. For S. S. S. R. vil det­te få en veldig betydning. «Krasin»-ekspedisjonen og Sedovs videnskape­lige tokter viser at der i S. S. S. R. gjør sig gjeldende en sterk interesse for utforskningen av Arktis. De polarinteresserte i S. S. S. R. kjenner sitt arbeide og forstår å utføre det. At Severnaja Semlja er blitt nådd, er en ny etappe i dette videnskapelige arbeide. Personlig er jeg ikke i tvil om at den nye meteorologiske stasjon vil spille en stor rolle i det praktiske ar­beide med den videnskapelige vær­varsling og at den i det hele tatt vil støtte forskningsarbeidet i polarom­rådene. Jeg tilføier at det person­lig særlig har interessert mig å erfa­re om Sedov-ekspedisjonens hell og glimrende resultater, da jeg somme­ren 1919 ved dagen selv tydelig har sett sydkysten av Severnaja Semlja. Dette var under den ekspedisjon som Amundsen ledet. Skibet «Maud», på hvilket ekspedisjonen befant sig, pas­serte den gang Kap Tsjelusjkin. Det som polarforskerne lenge har strebet efter og drømt om, er nu nådd. Der er tatt ennu et viktig skritt under menneskenes beseiring av polarlandene og isen, og dette skritt er tatt av S. S. S. R.’s videnskapsmenn og sjømenn.

Den 14. september var Sedov-eks­pedisjonen ferdig med sine undersø­kelser for iår, idet isbryteren den dag vendte tilbake til Arkangelsk, hvor ekspedisjonens medlemmer blev feiret med en fest.

Dagen efter inneholdt Isvestija et nytt, lengere intervju med profes­sor Schmidt, hvorav hitsettes:

Regjeringens arktiske ekspedisjo­ner av 1930 har, i likhet med fjor­årets ekspedisjon, på en glimrende måte klarlagt regjeringens store in­teresse for utforskning av vårt fjer­ne nord. I løpet av nogen få år har Sovjetmyndighetene utrettet mere enn tsarmyndigheten har utrettet under hele sin eksistenstid. Dette års eks­pedisjon hadde som hovedopgave på den ene side å utvide stasjonen på Frantz Josefs land og ombytte overvintringsmennene, på den annen side å nå frem til Severnaja Semlja, opføre en stasjon der og sette et overvintringsparti i land på øen. Begge opgaver er det lykkedes å gjennemføre til tross for store vanskeligheter. Ved siden herav er det blitt utført store arbeider som har gledet oss meget. På det hittil tomme kart over den nordlige del av Karahavet har vi opført de av oss opdagede enkelte øer og øgrupper, deriblandt Vises Øy, som teoretisk og faktisk løser det viktige spørsmål om retningen for isens og skibs drift. Foruten dybdemålinger er der foretatt inngående og interes­sante undersøkelser av vannets bestand, dets flora og fauna.

Professor Vise oplyser, at en av ekspedisjonens viktigste opgaver var utforskningen av Karahavets nord­lige del som tidligere hadde vært en hvit flekk på kartet. Han tilføier videre: Før ekspedisjonen av 1930 kjente man hverken dette havs østlige grenser, eller dybde eller hydrometriske regime. Bare skibet «St. Anna» foretok under isdriften i 1913 nogen dybdemålinger i dette vannbassins nordvestre del. De av oss foretatte mangfoldige dybdemålinger viser at Karahavets nordlige del i sin helhet ligger på en fastlandssandbanke. Dybden varierer mellem 100 og 150 meter, og minker i retning mot Sibirias kyst. Havbunnen er ujevn, den danner fordypninger og forhøininger. En del av de siste raker op over ha­vets flate, således den av oss opda­gede Vises Øy. Efter å ha redegjort for endel videnskapelige arbeider i Karahavets nordlige del, fortsetter professoren:           Karahavets nordlige del blev i 1928 besøkt av Nobiles luftskib «Italia». En sammenligning av resul­tatene fra denne ekspedisjon med Se­dov-ekspedisjonens resultater, viser hvilke ubetydelige mu­ligheter de arktiske luftekspedisjoner inne­bærer for det videnskapelige arbeide. Eks­empelvis kan nevnes at Nobile fløi ganske nær Vises Øy og Kamenevøya uten å se dem. – Ekspedisjonen av 1930 har løst en rekke spørsmål som Arktis har stillet oss, men som hittil er forblitt ubesvart. Men det er selv­følgelig ugjørlig å løse alle spørsmål i løpet av en eneste sommer. Det påbegynte arbeide må fortsettes av kolonistene på Severnaja Semlja.

   Professorene Samoilovitsj og Isatsjenko redegjør for ekspedisjonens videnskapelige resultater. Den sist­nevnte oplyser bl. a. at der ved ky­stene av Severnaja Semlja var store mengder av sel, sjøbårer og hvalross, som – da de hittil ikke var blitt skremt – var lett å komme nær. Professor Isatsjenko oplyser videre at der langt nord og østover, til in­klusive Severnaja Semlja, fantes for­skjellige arter fisk, tildels i veldige mengder, som f. eks. polartorsk.