Print Friendly, PDF & Email

Per Peder Pedersen – 43 år på Ishavet

Adresseavisen 28/6 1956

                                   43 år på Ishavet, 70 år gammel og fremdeles på fiske i fjerne farvann – det er sikkert ingen dagligdags kost selv ikke blant herdede ishavsgaster.

Per Peder Pedersen fra Troms er det dog ingenting. Han er ”vokst opp” i Ishavet og han føler seg ikke frisk uten han kjenner ishavsluften – den som vi frykter mest hos oss, særlig om sommeren.

14 år gammel drog en lyslugget gutt fra Kallslett i Tromsdalen for første gang på Ishavet. Det var med skonnerten «Laura». Denne første turen kom til å arte seg slik at den for all fremtid ville ha fratatt en hvilken som helst annen fullstendig lysten til Ishavet mer. Skonnerten ble nemlig skrudd istykker av ismassene og alle mann måtte forlate skuta i hui og hast for å redde livet. Imidlertid forsvant ikke fartøyet helt i isen. Mannskapet holdt seg i nærheten og da den verste faren var over, gikk de ombord igjen og fikk satt fartøyet såpass istand at de kunne komme hjem på et slags vis. Roret var ødelagt og en masse andre ting istykker, men de rigget opp et nødror og hjem kom de.

                                 Torpedert av tyskerne

Neste år bar det ut igjen for å få ”skrekken” fra foregående års farefulle ferd ut av blodet. Siden ble det år etter år i samfulle 43 år. Pedersen ble skipper på egen skute. Under forrige verdenskrig ble hans fartøy «Sydkap»

torpedert av tyskerne 130 kvartmil av Vardø. Mannskapet reddet seg, men fartøyet, som var verd 135 000 kroner gikk til bunns. Forsikringssummen dekket bare 100 000 kroner så det ble et tap på 35 000 kroner, hvilket var mange penger. Også et annet ishavsfartøy «Alaska» av Hammerfest ble talt av tyskerne den gang.

Så ble det å skaffe seg nytt fartøy og dra ut igjen til Østisen, Vestisen og Kvitsjøen.

For hadde vi leidebrev, men nå har russerne nektet oss alt så derfor er det slutt med fangsten i disse farvann, sier Pedersen, som forteller at 1952 var hans siste år i selve Ishavet. Men fiske har han drevet i fjerne farvann og han skal også i år på torskefiske ved Bjørnøya.

– Hva slags fiskeredskaper bruker dere?

– Nylontom og svenskepilk.

– Får dere fisk med det?

– Ja, det skal jeg si. Ofte er det så meget vi bare orker å dra opp. Det eneste som kan hindre oss i gode fangster er dårlig vær og sykdom eller uhell ombord.

                                                         70-åringen drar til Bjørnøya

Vi traff Peder Pedersen i går. Han lå ved Fosenkaia og lastet stykkgods.

Han er for tiden bestmann ombord i fraktefartøyet «Vibe» av Tromsø.

– Er De gått over i fraktefarten på kysten?

– Nei, langt i fra. Jeg er bare med som bestmann på denne ene turen for å gjøre en gammel god venn av meg. Det er Oluf Forså i Tromsø som eier fartøyet og hans sønn Nils Forså er skipper ombord. Det er ikke så greit å skaffe mannskap nok i den travleste sommersesongen og da jeg ikke skal til Bjørnøya før 1. september tok, jeg denne jobben så fikk jeg samtidig en tur til Trondheim.

– Men fra september blir det altså Bjørnøya?

– Ja, det er sikkert, sier den gamle ishavsfareren idet han svinge seg lett og elegant ombord i det fullastede fartøyet. Vibe har så meget dekkslast at jeg synes jeg må advare 70-åringen.

– Pytt sann – dette er vel ingenting. Går fartøyet rundt skal vel jeg kunne greie meg, sier Pedersen muntert mens han kaster fortøyningene og drar nordover helt til Bjørnøya.