Av prost Sivertsen (Tromsø 8/7-39)
Alt i 1790 og 1794-95 hadde brødrene Buck i Hammerfest utrustet fartøier på ishavsfangst, men uten synderlig hell. På overvintringsturen i 1794-95 hadde man med to russere, den ene som styrmann, den andre som harpuner. Russerne, som jo hadde god erfaring i ishavsfangst, skulde lære opp nordmennene.
Efter disse forsøk skjedde ikke noen ishavsfangst fra Hammerfest før i 1819. Hammerfest tollbok for 1819 viser at skipper Ole St. Wingaard av Bodø blev utklarert for Spitsbergen 23. juni med galeas «Samonju». Han hadde ombord: proviant, fiskeredskaper, 50 tønner salt, 3 piper og 4 anker rum. Wingaard kom tilbake fra Spitsbergen 6. september og angav som fangst: 103 vog edderdun, 12 vog fjær, 6 tønner spekk, 18 havrosshuder, 20 fustasjer hvalross-spekk, 136 hvalrosstenner og 28 reinskinn. Denne ishavstur var utrustet av de engelske etablissementer i Bodø og Hammerfest. Det fremgår nemlig av tollboken for 1820 at kjøpmann J. G. Aasberg som var faktor for engelskmennene i Hammerfest, byttet galeasen «Samonju», som bare var på 24,5 kommerselester, med det russiske briggskib «Wasseli» på 35 kommerselester.
Vi går så til året 1824, som er det første store år i ishavsfangstens historie for så vidt angår skuter utrustet av Hammerfest bys egne folk. Vi lar tollboken for 1824 tale:
– Skipper Peter Nissen Fehrmann, galeas «Fortuna», eiere konsul Akermand og kjøpmann Aagaard, gjorde det år fire turer til Bjørnøya. – Han gikk ut 20. mai og kom inn 1. juli med 256 stykker halve hvalrosshuder med spekket på, 30 fustasjer hvalross-spekk, 506 par hvalrosstenner og 39 stukker hvit- og blårevskinn – Annen tur, 5. – 13. juli: 300 stykker halve hvalrosshuder, 37 fustasjer hvalross-spekk, 665 par hvalrosstenner. – Tredje tur, 23. juli – 23. august: 5 stykker hele hvalrosshuder med spekket på, 2 par hvalrosstenner. 1 kvitbjørnhud. Fjrede tur, 20. september – 30. oktober: Han fører et fangstmannskap på 10 mann til Bjørnøya – det skal overvintre der. Redere: Konsul Akermand og kjøpmand Aagaard. Ved hjemkomsten står anført at han bare hadde stenballast og en del bjerkeved som han på grunn av påkommende uvær ikke fikk bragt på land på Bjørnøya.
Skipper Teodor Wessel, slupp «Nordstjernen», 12 kommerselester, eiere Konsul Akermand og kjøpmann Aagaard, gjorde to turer til Bjørnøya. Første tur, 23. juli – 9. august: 23 fustasjer hvalross-spekk, 67 hvalrosshuder med spekket på, 52 stykker halve halvrosshuder, avspekket og tørret, 98 par hvalrosstenner. – Annen tur, 11. – 24. august: 27 fustasjer hvalroos-spekk, 16 stykker halve halvrosshuder med spekket på, 140 stykker halve hvalrosshuder uten spekk og tørret, 3 par hvalrosstenner.
Skipper Andreas Paaske, slupp «Magdalena», 10 kommerselester, tilhørende kjøpmann Hartvig Jentoft, gjorde en fangsttur til Spitsbergen, 5. – 21. august. Skutens fangst var: 30 vog urenset edderdun, 36 reinsdyr kropper med huder og horn, 1 kobbe.
Den 26. juli utklarerte skipper Christen Grønberg fra Altona, galeas «Abelone Marie». Han reiste for egen og kjøpmann Stuhrs regning. Foruten almindelig skibsmannskap hadde han med en overvintringsekspedisjon på 13 mann. Provianten til denne ekspedisjon var foruten en del brennevin og vin: et kvart anker sirup, et kvart anker vineddike, en kvart tønne saltet grønnkål, 1 topp raffinade, 16 pund kandissukker, 25 pund kaffebønner, 5 pund te, 8 pund rosiner, 5 fustasjer hårdt brød, 1 sekk hårdt brød, 8 kvarter smør, 4 fustasjer saltet kjøtt, 2 tønner saltet flesk, 1 tønne helgryn, 1 tønne gule erter, 3 fustasjer mel og 4 stykker ost. Grønberg kom tilbake til Hammerfest den 23. august og hadde da med en fangst på 23 hele hvalrosshuder med spekket på, 23 par hvalrosstenner, 3 kvitbjørnhuder.
Den 19. juni utklarerte skipper James W. Crowe, brigg «Walros», tilhørende kjøpmann Aasbjerg, for fangsttur til Spitsbergen. Han kom onn den 28. august med 9 hvalross, 2 kobber, 13 reinsdyr, 5 kvitbjørnskinn, 5 vog urenset edderdun. Dessuten hadde han med sig Bremer-kjøpmann Heineekens fangstekspedisjon. Denne ekspedisjons fangst var: 20 saltede hvalrosshuder, 1 fustasje hvalrossmembrum, 1 tønne reeinsdyrkjøtt, 5 vog edderdun, 20 tørrede kobbeskinn, 13 vog smeltet reinstalg, 51 reinsdyrskinn (tørret), 13 kvitbjørnskinn, 56 tørrede hvalrosshuder, 18 store fustasjer hvalrosspekk. Denne fangstekspedisjon – 14 mann, lederen het Stoltenberg – var utrustet året i forveien. Ekspedisjonen hadde fangstet i vinterens løp på tre forskjellige steder.
Den 30. august innkom fra Spitsbergen Bergensslupp «Fredens Haab», skipper Paul Meyer Cold, 9 manns besetning. Den var 17. mai utgått fra bergen på fangsttur til Bjørnøya og Spitsbergen. Dens fangst var: 30 hvalrosshuder, 10 kvirbjørnskinn, 15 selskinn, 24 par hvalrosstenner og 9 fustasjer spekk.
Den 1. oktober utklarerte fra Hammerfest skipper William Crowe med lodjeskibet «Spitsbergen», drektig 35 kommerselester, med en overvintringsekspedisjon på 21 mann. Skuten var kjøpt om sommeren av Aagaard hos en russer. Ekspedisjonens redere var: Aagaard, Akermand og Aasbjerg. Den 13. oktober kom imidlertid ekspedisjonen tilbake med uforrettet sak. Det hadde vært stormende vær og motvind.
Fra 1824 er ishavsfangsten hvert år et fast og betydelig moment i Hammerfest næringsliv. Amtmannen sier i sin beretning for årene 1830 – 34: «Utbyttet av ishavsfangsten er unektelig det som især har bidratt til Hammerfests opkomst.»
I slutten av 1830-årene så det imidlertid ut som om ishavsfangsten fra Hammerfest skulde ebbe ut. 1 1838 var 5 skuter med 52 manns besetning utrustet til Spitsbergen, men utbyttet blev for ubetydelig. Fangsten var: 107 hvalross, 38 vitfisk, 222 selhund, 48 vog dun, 7 reisdyr og 3 kvitbjørn. Alt til en verdi av 2873 spd. Kjøpmenne på Hammerfest søkte dog på flere måter å oppmuntre fangstmannskapene til kappelyst, slid og påpasselighet. I det nevnte år hadde de således uysatt en premie på 50 sølvspesier for fangstmannskapet på det fartøi som i forhold til fartøiets størrelse, mannskapbestning og fangstredskaper gjorde den beste fangst. Denne premie tiolfalt mannskapet på «Prins Carl», skipper Peter Westin. Med 12 manns bestning gjorde han en fangst på 58 hvalross, 37 kvitfisk, 63 selhund, 1 vog dun og 1 kvitbjørn, til en verdi av 1600 spd. – Kvitfisken fanget man fra først av med dragnot. Men denne fangstmåte fordret betydelig mannskap og kunde bare foregå på jevne strandsteder. I året 1837 hadde Westin og harpuner Hans Kiil opfunnet et instrument til å stikke kvitfisken med. Instrumentet blev laget av en av mannskapet ombord. Det viste sig meget anvendelig. Selskapet for Hammerfest Bys Vel tilkjente opfinnerne hver sin premie, et sølvbeger med inskripsjon. Foranstående er hentet fra en korrespondanse fra Hammerfest, datert 31. oktober 1838. Korrespondansen slutter vemodig: «At forsøkene på fangst i Ishavet vil bli færre enn inneværende år, er avgjort, og at de om kort tid vil aldeles ophøre, synes rimelig, skjønt til skade for de mange som derved har erhvervet sig sine det daglige brød.»
Vi vet at om i noen år blev stur i ishavsfangsten, så tok den senere op igjen, men da på nye utvidede fangstfelter.