Lofotposten 11/3 1959
Det første en merker når en kommer inn hos globetrotteren Meyer Olsen på Tennes, er en svær moskusskalle med store horn på veggen i entreen. I øyenhulene på skallen er det montert elektriske lyspærer
Jeg banker på døren, og en grov bass høres innenfra: «Come on».
Meyer sitter akkurat og drikker eftermiddagskaffe. Vi diskuterer vær og vind en stund før jeg bærer frem mitt ærend, og sier at jeg gjerne vil ha ham til å fortelle litt om sitt liv som fangstmann og sine opplevelser i Amerika.
Han drikker ut kaffen og fyrer på pipa før han nu svarer meg. Pipa er helt skjult i den svære neven. Jeg grøsser med tanken på å kunne bli tatt under uvennskapelig behandling av de svære klubbene som han har til hender. Enskjønt Olsen den 17. februar i år gikk inn i sitt 79 år, så ser han ut til å kunne «vafle opp» med nær sagt hvem det skulle være.
– Dersom du skal skrive noe i avisen, så forteller jeg ikke et ord, for det er ikke noe å fortelle om, sier Meyer.
Efter litt akkordering frem og tilbake går han imidlertid med på å fortelle litt. Men først må du ha kaffe, sier han, det smaker jo godt.
Efter kaffen ber han meg komme inn i stuen ved siden av slik at vi kan være uforstyrret av kvinnfolkene – kona og datteren – mens vi prater…
Det meste av inventaret i den koselige stua har Meyer laget selv. Jeg legger spesielt merke til noen stoler som vesentlig er laget av moskushorn. Jeg uttrykker min beundring for disse stolene, og Meyer forteller at han har hatt en slik på utstilling i Amerika, efter krigen. Han fikk hederlig omtale og god betaling for den, fikk jeg forståelse av.
Meyer forteller nu – om enn ikke med særlig begeistring, små episoder fra sitt liv.
Han var bare unggutten første gang han var på Lofotfiske med åttring. Finnmarksfiske har han også rodd på samme slags fartøy. 25 år gammel reiste han til Amerika. Der oppholdt han seg blant annet i staten Wisconsin, hvor han arbeidet på et stort skipsbyggeri. De laget skip på opptil over 500 fot. Videre var han en tid i staten Minnesota, hvor han drev med skogsarbeid. Her fikk han 40 dollar pr. mnd, de andre arbeiderne hadde 30. De 10 ekstra dollarne var fordi Meyer kunne spleise wire.
Det var skrekkelig med lus i brakka, men vi hadde god mat, sier Meyer. De bodde 160 mann under tak, så den personlige hygiene ble det bare så som så med. Det var så kaldt at de måtte ligge med klærne på om natten vinterstider. Om sommeren var det ikke arbeid i skogen.
I 1909 kom Meyer tilbake fra Amerika og har senere ikke vært der. Jeg spør om han ikke lengter tilbake. Det gjør han ikke, men han kunne godt tenke seg å ta en tur bortover for å se seg om, men reisen måtte i tilfelle gå pr. båt. Fly vil han ikke opp i.
I 1912 ble Meyer gift, og i 1919 flyttet han inn med sin kone i eget hus, bygget av ham selv.
Fra 1909 har han i det vesentligste drevet med båtbygging – bortsett fra 6 overvintringer i arktiske farvann. Den første overvintring hadde han i 1921/22 og den siste i 1936-38 sammen med en fransk greve på Grønland. Vinteren 1922/23 overvintret han på Nordaustlandet, hvor han blant annet bygget en båt av rekved. Denne båten står nå på Sjøfartsmuseet i Oslo.
Jeg spør Meyer hvor mange isbjørner han har skutt sammenlagt, men det kan han ikke svare på akkurat. Jeg tipper på 100 stykker, noe han hverken vil bekrefte eller benekte. Imidlertid har han ført dagbok på alle overvintringene, og i dagboken er det oppført både felte bjørn, ulv, rev. moskus og lignende. Moskus skjøt vi ikke mer enn vi trengte til mat, poengterer Meyer.
Hvalrossfangst har han også drevet litt med. Jeg får se dagboken, og leser litt i den. Den er ganske interessant.
– Hvor mange båter har du bygget sammenlagt? spør jeg Meyer.
– Å, det kan vel dreie seg omkring 60 stykker, sier Meyer, med stort og smått legger han til. Det er hovedsakelig fangstbåter Meyer har bygget, men han har også bygget fiskekuttere og ishavsfartøyer opptil 63 fot.
– Båter under fire meter har jeg aldri bygget, og kommer heller ikke til å bygge, tilføyer han.
Til slutt tar vi oss en tur opp i arbeidshuset til Meyer, og her har en fangstbåt under bygging. Den er halvferdig, og ser riktig lekker ut.