Adresseavisen 31/5 1940
«Klimavariasjoner i vår tid» var temaet for et foredrag som direktøren ved Meteorologisk Institutt, Th. Hesselberg, har holdt i Videnskaps-Akademiet. Direktøren gav først en orientering over målingene og bearbeidelsen av dem og gikk derpå over til å fortelle om det man kunde trekke ut av sine iakttagelser.
Det viser sig at temperaturen i Norge holdt sig temmelig konstant op til 1854, men så begynte der å gjøre sig gjeldende stigninger som for den efterfølgende tid op til nu, viste sig igjen i middeltemperaturen, vintertemperaturen og sommertemperaturen. Stigningen er størst for vinteren og minst for sommeren. Den fortsetter. Sterkest gjør den sig gjeldende for de nordlige fylker, temmelig sterkt for de indre fylker i landet og minst for de sydligste og sydvestligste. Minst på Mandals-kanten. Men aller størst har stigningen vist sig å være på Spitsbergen. Det kan man se, til tross for at man ikke har så langtidige målinger å holde sig til her.
Magdalena Bay 1910
Direktøren viste frem observasjonskurver for hele Norge og for Spitsbergen. Det var ganske eiendommelig å se den påfallende tilbøielighet til parallellitet hos dem. Det var bare det at for de nordlige deler av landet og for Spitsbergen var kurvene så meget mere energiske til å stige opover, når de først begynte med det. For Spitsbergens vedkommende har der kunnet noteres en stigning i vintertemperaturen på 5 grader og i middeltemperaturen på 2,2. På Mandals-kanten var stigningen i middeltemperaturen ikke mer enn 0,2 grad. I Nord-Norge har stigningen for de siste 50–60 år vært 4 grader for vintertemperaturen og 1,5 i sommertemperaturen. Island har ikke temperaturmålinger over like lang tid som vi, men derimot har man helt fra 1874 iakttatt havisens optreden ved nordkysten. Og det viser sig at den i de siste 40–50 år er blitt meget mindre hyppig forekommende. I Oslo er årets middeltemperatur steget med 0,8.
For Norges vedkommende betyr dette at vekstgrensen er blitt hevet med omkring 100 meter og samtidig er der en tilsvarende økning av grokraften nordover. Den kan sies å være skjøvet 200 kilometer mot nord. Også tidligere har der vært sekulære forandringer, men der har i de siste 200 år ikke vært så store forandringer som dem vi nu oplever.
Økning i jordens avkastning
Foredragsholderen meddelte at der gjennem landbruksdirektøren og skogdirektøren var blitt hentet inn uttalelser fra sakkyndige om erfaringer med hensyn til økning av jordens og skogens avkastning i det samme spann av tid. Gjennem landbruksdirektøren var der kommet inn 165 uttalelser, og mange av dem var rene små avhandlinger og meget inngående. De som hadde uttalt sig var alle på det rene med at der i 50–60 år hadde vært megen fremgang i jordbruket. Den har forskjellige årsaker. Således jordbehandling, kunstgjødsel mere hårdføre planteslag, mange tekniske forbedringer i det hele tatt. En del av dem som har uttalt sig mener at det er disse som er hovedårsaken til fremgangen. Men de aller fleste av dem som har uttalt sig på landbruksdirektørens anmodning mener at del er temperaturstigningen som er den vesentligste årsak. Og de belegger dette med flere iakttagelser, således som den at det er sjeldnere og sjeldnere forekommende at potetgresset fryser, mange slags planter gir mer avkastning, fjellskogen har hatt en særlig evne til å forsyne sig.
Meget interessant var det å høre foredragsholderen trekke frem at de fylker hvor der hadde vært særlig påtagelig fremgang i Jordbruket var nettop de som hadde hatt temperaturstigning. I de sydlige og sydvestlige fylker var der ikke noen iøinefallende endringer.
Skoggrensen stiger
Til skogdirektøren var det kommet inn 197 uttalelser. De fleste av disse går ut på at all skoggrense er krøpet opover og at det er bjerkeskogen som har vært flinkest til å klatre. Men også for skogen spiller andre ting enn temperaturstigningen inn.
Således mindre beite for sau og geit. Mindre hugst til ysting langt til fjells. De aller fleste mente det måtte være temperaturstigningen som var årsaken til at skoggrensen stiger. Også for skogens vedkommende gjelder det at de mest iønefallende resultater er å hente nordfra. Samtidig er havet mellem Norge og Spitsbergen blitt mindre og mindre fylt med is og tiden for navigeringen på Spitsbergen er blitt strukket ut fra 3 til 6 måneder av året bare i den tid der har vært kulldrift der oppe. Samtidig har vi beretninger om at breene på Spitsbergen er gått tilbake og likeledes også i Norge.
Samtidig med disse mange forskjellige iakttagelser over temperaturstigningen noterer man sig også betydelige variasjoner i andre klimafaktorer. Nedbørene er f.eks. tiltatt over store deler av landet og sydlige vinder er bitt hyppigere.
Til slutt sa taleren at klimafordringen gjør sig gjeldende over hele jorden, men altså ikke like sterkt alle steder.
Direktøren takket Nansenfondet fordi det hadde satt ham i stand til å foreta de undersøkelser som det han hadde talt om var bygget på.
De økonomiske interesser som knytter sig til klimaendringen
Det var en som uttalte sig efter foredraget, professor Werner Werenskiold. Han gav direktør Hesselberg sin anerkjennelse for det han hadde utrettet innenfor dette forskningsområde og han minnet om at breene i Norge gikk så fort tilbake at det var rent å frykte for at de kunde bli underernært, så lite sne som der var i dem.
Hermed var professoren inne i en rekke spørsmål som kunde stilles i forbindelse med klimafordringen. Vil den bli langvarig eller vil den bli av forbigående art? I første fall vil det bli kanskje noe tilsvarende til bronsealderens mildere klima. Men skal det fortsette med en slik stigning vil det kunne bli vanskelig for mange kraftverker, de dom har sin vanntilgang fra bre-elver. Er forandringen av forbigående natur vil det ha sine betenkeligheter å gå i gang med dyrkningen høiere oppe i fjellet enn hittil. Det lille innlegg fra professor Werenskiolds side viste i det hele tatt hvor store økonomiske interesser der knytter sig til klimaet og dets svingninger eller ikke svingninger.