John Hegness mener utsiktene til å finne flyveren Carl Eielson er små

(Adresseavisa 22/11-29)

En trønder som har opholdt sig i over 30 år i Alaska, er i disse da­ger kommet til byen. Han heter Johan Kristian Hegness og er født i 1876 i Stjørdal. Han kom til Washington 16 år gammel og var der et par år. Derpå reiste han til Alaska, hvor han en tid arbeidet som gullgraver. I ca. 20 år var han postfører på den ca. 400 miles lan­ge strekning fra Nome og nordover. Han har også vært kaptein på kystbåter der oppe. Hr. Hegness kjen­ner forholdene i Alaska bedre enn de fleste. Adresseavisen har derfor henvendt sig til ham i anledning av meddelelsen om at Eielson har vært savnet siden 9de november, og at flyvemaskinen er sett styrte ned ved Cape North.

– Jeg har ikke snakket norsk på 30 år, sier hr. Hegness. Ordene kommer imidlertid tilbake litt efter litt. På vestkysten hører man sjelden eller aldri et norsk ord. Da snakkes der mere norsk i øststatene.

                                            Carl Eielson

– Hvorledes er utsiktene for at Eielson kan berges?

– Jeg tror ikke man finner ham mere – hvis han da ikke er kom­met sig op på et isflak og kommer sig igjennem på den måte. Der er forferdelig sterk strøm i Behrings-stredet og isen står aldri stille. Der er to øyer deroppe, men det er næsten verre enn alt annet. Isen brek­kes op, så det er vanskelig å kom­me bort derfra. Den står aldri stille. Dette er også den vanskeligste tid på året. Dersom det hadde vært i januar, hadde det vært betydelig bedre. Tidlig på høsten og sent på våren er de verste tider.

Cape North ligger på Sibir-siden, og det vanskeliggjør en bergning. Hadde det vært på den ame­rikanske side så…, men jeg ser at det er på den andre siden og der er strømmen verre. Jeg er godt kjent med forholdene der, da jeg selv har seilt der mange ganger.

Det er temmelig sjelden at noen går over Behringsstredet på grunn av strømmen og isen. De er mange som er omkommet der oppe. Hvis Eielson ikke blir funnet straks, vil det bli meget vanskelig for ham. Der er bare is ved Cape North. Man har skruis, og når der legger sig snesørpe i vannet får man det verste av alt.

– Er det noget å leve av der­oppe?

– Der er sel og isbjørn. Man kan leve næsten hvor som helst, dersom man stopper på en plass. Om man får en bjørn, kan man leve av den til man får tak på en ny. Dersom man skal reise er det verre, for man får jo ikke med sig noget større forråd.

– Kan det tenkes at Eielson kan reddes?

– Det kan tenkes, men det er ik­ke rimelig. Det er den verste plass på hele Alaskakysten. Det eneste kan være om han er kommet på et isflak. Der er ikke nogen hvite folk på den siden som går ut på isen. Der finnes eskimoer ved Cape North, men de er selv redde – de vil ikke risikere å gå ut.

–De kjenner Eielson?

–Well, jeg har truffet Eielson flere ganger. Det var da han var deroppe sammen med Wilkins. Det er en forskrekkelig utholdende fyr, den Eielson. Da de falt ned med flyvemaskinen ved Point Barrow, levet de i 18 dager bare på føde­mat den gang, før han kom iland ved min plass.

Eielson var nu leder for et flyve­selskap i Fairbanks i Alaska. Dette selskap driver flyvning over hele Alaska. Disse fyrene kan lande næ­sten hvor som helst – der er jo ikke landingsplasser deroppe, undtagen ved hangaren. Jeg traff Eiel­son første gang da han kom op sammen med Wilkins for første gang. Han fortalte mig da at han var av norsk herkomst. Siste gang jeg traff ham var da han fløi over polen sammen med Wilkins. Wil­kins er også en nokså kjekk kar. Der er mange som ikke liker ham, men når man kommer tilbunns i ham, vil man finne at han er kjekk. Eielson blir ikke stor på det, som andre kan bli når de blir kjent for flyvning.

– Hvad slags skib var det Eiel­son skulde bringe redning til?

– Der var et moderskib som frøs inne siste år. Dette skib var kjøpt i Norge. Det skibet som er nevnt – «Manuk» – blev sendt opover for å redde reveskinnene fra det større skib. «Nanuk» har vært der­oppe i hele sommer. Det er et jødefirma i New York – Herscovits – som driver fangsten. Jeg var inne og snakket med dem på reisen hit.

De kjente ikke mere til forholdene deroppe enn dere gjør.

                                        Lindberg of Alaska

 Hegness nevner tilslutt at der er en flyver i Alaska som, blir kalt Lindberg of Alaska. Han heter Noel Wien og skal være av norsk avstamning. Han var to ganger over til Sibirien-kysten. I fjor og hen­tet reveskinn, men så blev det for­budt av Sovjetunionen.