Johan Koren
Johan Koren
av Kristian Koren
Johan Koren, 1879–1919, zoologisk reisende og samler, født i Fredrikstad 4/10 1879 av foreldre skibsfører, senere agent Paul Fredrik Koren og Caroline Louise Ramm. Han blev efter sine foreldres tidlige død i 1891 opdratt hos sin farbror, prost og sogneprest i Østre Fredrikstad Petter St. Koren.
Han var allerede som gutt særlig interessert for zoologi og anla samlinger av smådyr, utstoppede fugler og egg. Efter middelskoleeksamen kom han i tømmermannslære i Fredrikstad, og tok i sin fritid undervisning i taxidermi (preparasjon og utstopning av fugleskinn m. v.).
I 1897–99 deltok han som yngstemann i den belgiske antarktiske ekspedisjon, ledet av A. de Gerlache, på «Belgica» (tidligere norsk selfanger «Patria»), bl. a. sammen med Roald Amundsen og amerikaneren Frederick Cook (senere kjent som Nordpolens ”opdager”). «Belgica» tilbragte 15 måneder (januar 1898–mars 1899) i Antarktis, og er det første skib som har overvintret der.
Efter sin hjemkomst var Koren en tid tegner ved zoologisk museum i Kristiania, og opholdt sig derefter oktober 1900 – oktober 1905 sammen med nuværende konservator Hans Thomas Lange Schaanning i Øvre Pasvikdalen, hvor de drev zoologiske undersøkelser og innsamlinger. I denne tid deltok de begge i 1902–03 i Birkelands nordlysekspedisjon til Novaja Semlja og oppholdt sig sommeren 1905 på Fiskerhalvøen på Murmankysten.
I 1906–07 deltok Koren i H. J. Bulls fangstekspedisjon til Crozetøene, hvor ekspedisjonens skib forliste. Deltagerne blev reddet og ført til Australia.
I Australia tok Koren arbeide først i Ki-Downs eucalyptusskoger, senere i sølvminene i Brooken Hill og tiltrådte derfra i mars 1908 en zoologisk innsamlingsreise til Kamtschatka og det nordøstlige Sibir. Her var han så uheldig i oktober s. å. å miste sin reisekamerat (fra Hvaler) og hele sin utrustning, da de i båt skulde sette over Anadyrflodens utløp i havet. Efter i 5½time å ha drevet om i sjøen, blev Koren reddet av forbikommende innfødte, og kom sig derfra til Nome i Alaska.
Hans virksomhet i de følgende år 1909–17 var henlagt til Nordøst-Sibir, avbrutt av kortere ophold i U. S. A. Hans første ekspedisjon foregikk langs kysten med hundespann og kajakk, de senere ekspedisjoner 1910, 1911–13 og 1914–15 med hans egne små motorfartøier «Kitti-wake» (ødelagt av isen i 1912) og «Eagle», begge under norsk flagg, særlig til Kolymafloden og dens omgivelser. Han fikk bistand av private samlere i U. S. A. og tilsist understøttelse av Smithsonian og Harvard College til sine innsamlinger. De bragte så gode resultater (tidligere ukjente pattedyr og sjeldne eller ukjente fuglearter i deres forskjellige utviklingsstadier) at det blev sagt om ham, at han som utforsker av dyrelivet i disse ugjestmilde egne hadde gjort en innsats i naturvidenskapen som vel ingen annen dalevende praktisk zoolog.
I 1915–17 bodde han i Nischny Kolymsk ved Kolymafloden, hvor han fortsatte sine undersøkelser og innsamlinger, inntil han høsten 1917 trådte i tjeneste hos et stort russisk handelskompani, som fra Vladivostok ønsket å utstrekke sine forretninger til Nordøst-Sibir.
I 1918 deltok han i en ekspedisjon som selskapet sendte ut, og kom tilbake i februar 1919, sterkt forkjølet under en jernbanereise, så han måtte legge sig inn på det amerikanske Røde Kors-hospital i Vladivostok. Her døde han 3/3 1919 av lungebetendelse, 39 år gammel.
”Skjebnen har vært mere gavmild med eventyrlige hendelser mot mig enn mot andre dødelige,” skrev Koren i et brev til sin venn konservator Schaanning.
På sin reise langs Nordasias kyst overvintret Roald Amundsen med «Maud» i 1919–20 ved Ajonøen, østenfor Kolymaflodens munning. Han traff der flere russiske forbifarende handelsmenn, som kjente Koren. De fortalte at Koren var død, og at han hadde vært gift i Nischny Kolymsk, hvor hans enke fremdeles satt inne med en stor samling av alle de fugler som finnes ved Kolyma. Amundsen kjøpte samlingen, som han efter sin hjemkomst i 1925 skjenket til Universitetets zoologiske museum under betingelse av at samlingen skulde bære Korens navn.