(Tromsø 15/6 1962)
Harald Eide startet som gull-rabagast og er blitt USA-ekspert på Alaska – Mr. Harald Eide sammen med sin amerikanskfødte hustru Jewall som kom til Tromsø forleden dag. Ekteparet drar idag til Svalbard med «Lyngen».
Ikke mange kan se tilbake på et liv som nesten er en eneste sammenhengende rekke av eventyrlige opplevelser. Vanlige mennesker drømmer nok av og til om en slik tilværelse, men det blir som oftest med dette.
Harold Eide lot det ikke bli med drømmen. I 1914 reise han som 18-åring fra hjembyen Tromsø med kurs for Alaska som da for mange sto som et Eldorado. I går var Eide atter på gamle tomter – etter et fravær på 48 år – og i løpet av knappe timen ga han oss noen smakebiter på det fantastiske livet han har levd – enten som gullgraver i Alaska eller som foredragsholder ved alle de største og fremste amerikanske institusjoner – universiteter, høyskoler, foreninger og klubber som en finner så mange av i USA.
Harold Eide er sønn av postbud Martin Eide. De bodde i Vestregata, men hadde en villa oppe på øya. Eide snakker godt norsk til tross for det lange fraværet og smiler bredt når han med en særegen humor beretter om sitt liv som gullgraver i Alaska.
– Jeg kom dit opp like etter at gullrushet begynte å labbe av. Min kapital var 62 dollars og for det anskaffet jeg det mest nødvendige for ”golddigging”. Jeg traff flere Tromsø-gutter der borte. Da disse hørte at jeg skulle ut på gullgraving, lo de og rystet på hodet. Men jeg pakket ryggsekken, la en del ulltepper rundt soveposen, kastet
rifla på ryggen og begynte å gå.
Over tundraen gikk veien, og hele 200 miles vandret jeg. Det var kaldt, vind og snø varslet vinteren, og den bør man helst ha krypinn mot. – Jeg hadde en liten øks og en sportskniv. Med disse redskapene bygde jeg meg en hytte av 6 tommer tykke tømmerstokker. Her bodde jeg da i hele 18 måneder uten å se et eneste menneske. Det var ensomt – spesielt julaften, og det var ikke fritt for at tankene gikk hjem til Norge til mine kjære.
Maten besto av det som jakten ga – heldigvis var det en god del dyr, og da våren kom var det mer enn nok med fisk i elvene.
Men lønn for strevet og strabasene fikk jeg da gullvaskingen begynte, og ganske snart hadde jeg en god del gull oppvasket. Deretter gikk veien tilbake til Nome og derfra til San Francisco, smiler Eide.
Da han kom til Frisco, begynte ”eventyret”. En mengde nye venner kom til, og gullet forsvant som dugg for solen på en fest som varte i hele tre måneder! Med ti cent i lommen gikk han til Seattle og arbeidet seg oppover til Alaska hvor gullgruven ventet med nye rikdommer. Tilbake til Frisco igjen, og det samme gjentok seg. Blakk igjen, la han ut på en tredje tur til Alaska, og i det nesten utrolige hellet fulgte han igjen. Men denne gang la han kursen mot Chicago – for å begynne et nytt liv. Her kom han i snakk med en ukjent ung dame, og etter en halv time forlovet de seg! Lørdagen etterpå sto bryllupet, og de levde sammen lykkelig i 33 år inntil hun døde. Men med dette så var ikke Eide ferdig som ektemann. Han har med seg til Tromsø sin Jewall, hans andre kone, og hun er minst like overveldet som mannen over Tromsø. Eide rister på hodet, han kan nesten ikke fatte at det er sant – den fantastiske og fasinerende utviklingen som har funnet sted her. – Det er som å komme til en helt fremmed by – men en by som jeg likevel alltid vil huske, sier han. I dag reiser de med «Lyngen» til Svalbard etter et par hektiske dager. Så mange slektninger har han ikke tilbake, den eneste er svigerbroren John Rasmussen som han har fått adressen til.
Bare synd at man ikke har bedre tid, smiler han, men hjemme i Florida hvor han bor venter en rekke oppdrag. Han er nemlig ansett som en av USA’s ledende menn når det gjelder forhold i Alaska, og at hans kunnskaper og pioner-opplevelser fra denne staten blir betraktet som ”gull” forstår en nå: en hører at flere filmselskap og forleggere er ute etter hans selvbiografi.
Men Jewall og jeg har det så godt sammen at vi ikke vil tenke på alt det arbeidet som en film eller bok ville bety, smi1er Harald Eide som nå er 70 år og ser på sin kone.