av
Ove Arbo Høeg
Hanna Marie Resvoll-Holmsen, 1873– 1943, botaniker, f. i Vågå 1873, d. i Oslo 1943. Gift l) 1894 med skogeier Dieset, ekteskapet senere opløst; 2) på Tromsø 13/3 1909 med statsgeolog Gunnar Holmsen.
Hennes far var av gammel Vågå-slekt, men da hun var omtrent 5 år gammel, flyttet familien til Kristiania. Her tok hun latinartium i 1902. De klassiske fag hadde hennes sterkeste interesse alt fra skoletiden av; men hun begynte å studere realfag, og hun skrev selv senere at ,,det var nogen herlige år ved det kongelige Fredriks». Det var ingen lærer hun så slik op til og som betydde så meget for hennes utvikling som geologen Amund Helland. Men botanikken blev etterhvert hennes hovedstudium. Hun blev cand. real. i 1910. I 1907 og 1908 var hun på Svalbard, første år som botaniker på Isachsens norske avdeling av fyrsten av Monaco’s ekspedisjon, annet år på egen hånd. Resultatet blev en stor avhandling på fransk om Svalbards flora. I 1909 var hun i Finnmark, og senere reiste hun så å si hvert år til fjells i forskjellige deler av Norge. Utenlandsreisene, bl. a. til Sveits, Sør-Frankrike og Pyreneene, var mer kortvarige, men betydde meget for henne med hennes gode iakttagelsesevne og følsomme sinn.
Hanne Resvoll-Holmsen blev universitetsstipendiat i botanikk i 1915 og dosent i plantegeografi i 1921. Han gikk av ved aldersgrensen 1938.
Hovedmengden av hennes videnskapelige undersøkelser og publikasjoner dreide sig om fjellvegetasjonen, fjellskogene og skoggrensene, men hun skrev også om andre plantegeografiske emner. Hun var den første her i landet som tok i bruk statistiske metoder i plantesociologien efter dansken Raunkiærs mønster, men såvidt mulig tillempet på norske forhold. Det var et vanskelig pionerarbeide, men hennes avhandlinger har sin verdi gjennem en rikdom på analyser og økologiske iakttagelser; de er også illustrert med hennes glimrende fotografier. Hun var blandt de første naturvidenskapsmenn som tok farvefotografi i bruk hos oss. Med sin kjærlighet til naturen og landet, sitt utstrakte kjennskap til norske forhold og sin forståelse av forholdet mellem organismene i naturen blev hun en varm forkjemper for naturfredningssaken, som hun ofret meget arbeid på og gjorde store tjenester. I det hele tatt var Hanne Resvoll Holmsen en ildsjel som aldri sparte sig selv, og som aldri vek unda i kampen for det hun syntes var rett.