Gunnar Holmsen

 Gunnar Holmsen, 1880 –, geolog, sønn av hyttemester ved Røros Kobberverk Hans Elias Peter Andreas Holmsen og Hilda Stengel, f. på Røros 24/11 1880, student 1899, cand. real. 1905, dr. philos. 1914, assistent ved Norges geologiske Undersøkelse 1914, statsgeolog sammesteds fra 1918, universitetsstipendiat i fysisk geografi 1916-21. Gift i Tromsø 13/7 1909 med Hanna Marie Resvoll (se Resvoll-Holmsen, Hanna).

Som medarbeider ved Norges geologiske Undersøkelse og senere som assistent og statsgeolog har Holmsen i årene 1908-19 foretatt geologiskkartlegning i endel strøk av Nord-Norge og Trøndelag; særlig bør frem­heves hans arbeide: Fortsettelse av Trondhjemsfeltets kisdrag mot nord (Norsk geol. tidsskr. V. 1919).

Holmsen foretok 1909 en ekspedisjon til Spitsbergen, hvor han utførte viktige fysisk-geografiske studier over ørkendannelser i polarstrøk, jordbunnsis og jordflytning (solinuktion). Resultatene har han fremlagt i flere avhandlinger, hvorav nevnes det større arbeide: Om jordlags lang­somme glidning, solifluktion (Norsk Geogr. Selsk. Arb. XXV), hvorpå han i 1914 erhvervet doktorgraden. Et viktig samleverk av mere po­pulær art er Spitsbergens natur og historie» (Kra. 1911, også publi­sert på tysk).

Holmsen er den første som i vårt land har tatt op og gjennemført en inn­gående undersøkelse og detaljert kartlegning av merkene erter de bredemte sjøer (strandlinjer og strandterrasser) i Gudbrandsdalen, Østerdalen, Rendalen og Fæmundstrakten, og herom har han i årene 1915-18 offentliggjort flere viktige avhandlinger, hvorav nevnes: Brædæmte sjøer i Nordre Østerdalen (Norges geol. Undersøkelse nr. 73, 1915). Et nøiaktig nivellement av de nevnte strandlinjer bragte ham inn på spørs­målet om jordskorpens isostasi, som han har behandlet i et par avhand­linger. Videre har Holmsen utført undersøkelser over snegrensen i Norge i nutiden og også søkt å bestemme snelinjen under storbreens avsmeltningsperiode. – Som statsgeolog har Holmsen hatt som spesielt arbeidsområde studiet av torvmyrene i vårt land, deres lagdeling, plantedekke og torvarter. Hans viktigste arbeider herom er: ..Torvmyrenes lagdeling i det sydlige Norges lavland» (Norges geol. Undersøkelse ni. 90, 1922) og Vore myrers plantedekke og torvarter (sammesteds nr. 99, 1923). Viktige bidrag til våre skogtrærs innvandringshistorie har hans pollenanalytiske undersøkelser av torvlagene gitt (pollen = blomsterstøv). I mere praktisk retning går hans arbeide over torvartenes struktur, volumvekt og kjemiske sammensetning.

På foranledning av en rekke herjende leirfall, som har funnet sted i de senere år, har Holmsen inngående studert de leirterreng som er utsatt for slike naturkatastrofer, i første rekke for å påvise årsaken og søke å finne midler til å hindre leirfallene. Det er herunder lykkes ham å påvise et hittil upåaktet grunnvannsforråd, som med fordel vil kunne utnyttes i visse leirstrøk hvor det har vist sig vanskelig å skaffe vann.

I de senere år er Holmsen i stigende utstrekning benyttet som sakkyndig for utredning av forandring og skadevirkning på. løsmaterialet forårsaket ved innsjøreguleringer.