Georg Bjørnees f >rte om sin konfer inse med Svalha dkontoret
(Nordlys 27/12-1930)
For en tid siden blev fangstmannen George Bjørnnes, innkalt til en konferanse med Svalbardkontoret om aktuelle spørsmål.
Bjørnnes kom forleden tilbake til Tromsø fra hovedstaden, og vi har benyttet et høve til å spørre ham ut om turen og ting Svalbardkontoret drøftet med ham.
– Hvad var det kontoret for Svalbard- og Ishavsundersøkelse vilde deg?
– De som styrer der, vilde ha råd av en praktiserende fangstmann på fangstområdet om forskjellige aktuelle spørsmål vedrørende Svalbard.
– Først var det tale om en kontrollør for fangst på Svalbard, sier Bjørnnes. I dette spørsmål fikk jeg kontoret til å foreslå at der settes aldersgrense, både nedad og opad for deltagelse i fangst på Svalbard. Gutter som er yngre enn 18 år og folk på over 60 år bør ikke tilstedes adgang til overvintring i fangstøiemed. Likeså bør kvinner forbydes å være med i overvintring på fangst.
Ingen fangstmann må få reise til feltet helt alene. Dermed er ikke sagt at et lag på to mann ikke kan holde til i hver sin hytte. De må dog kunne komme i forbindelse med hverandre.
En annen ting som også er viktig og som jeg gav beskjed om er, at man må være opmerksom på at de som vil dra til Svalbard i fangstøiemed, er jakt- og fangstkyndig. Hittil har det bare vært tale om å kontrollere om folkene er friske. Jeg foreslo også at fangstfolkene ble tilpliktet å opgi hvilken fangstplass de tenker å benytte. Om de er eiere eller leiere av hytte. Hvis ikke må de ha med tilstrekkelig hyttematerialer.
Angående andre lover for Svalbard hevdet jeg ganske bestemt at Svalbardskatten er i aller høieste grad urimelig, når det gjelder fangstfolk. I stedet for den nuværende ordning foreslo jeg at man tok en mindre avgift for hver fanget rev og bjørn. Jeg tenkte mig noe i retning av medisinalavgiften på fiskeproduktene.
Ærfuglen er nu fredet på Svalbard. Dette foreslo jeg ophevet. Den nuværende bestemmelse kommer helt på tverke for de folk som driver småfangst. De får ikke ta dun før efter at fredningstiden begynner, 15. juni. Resultatet er at de ikke binger dun hjem.
Den gjeldende fredning av renen på Svalbard foreslo jeg forlenget med 10 år. Nu skytes der ca. 100 dyr ulovlig – og det er passende beskatning av renen. Svalbardkontoret vilde slakke litt på bestemmelsene. De opnår at all renen utryddes.
Svalbardkontoret hadde forslag til lov om fredning av hvalross og bjørn en viss tid av året. Men det går ikke. Jeg tror at jeg beveget dem til å ta dette forslag tilbake.
Man hadde delt op Svalbard i fangstfelter, i alt ca. 50. Disse felter fikk jeg forandret efter de naturlige grenser og eftersom folkene nu er vant til å ligge. Dette ble gjort for at der ikke skal opstå unødig krangel. La mig innskyte at der ikke er meningen at alle disse ca. 50 felter skal utnyttes samtidig. Kontoret skal til enhver tid bestemme om hvilke felter som skal benyttes. De som vil fangste må søke om feltet. Helst bør de opgi flere forslag, så kontoret kan velge.
Der har vært tale om å oprette naturpark på Svalbard. Efter mitt besøk på Svalbardkontoret tror jeg at de tar forslaget om denne parken tilbake som ugjennemførlig.
– Ishavsrådet?
– Det ble opnevnt mens jeg var i Oslo. Jeg gav Svalbardkontoret beskjed om, at det var helt feilaktig at fangstfolk og gruvefolk, de største interessegrupper på Svalbard, ikke ble representert. Banksjef Jacobsen er bankmann og reder – kanskje bra nok for selfangerne. På andre områder er han helt uvidende.
Min mening at Ishavsrådet blitt en mektig innretning. Derfor er det urimelig i høieste grad at fangstfolkene og gruvefolkene blev uten representant.
– Svalbardkontoret?
– Det var et svært maskineri. Der var mange funksjonærer. Om alle var like nødvendige har jeg ikke vett på. Men kontoret har meget å gjøre. Jeg fikk bestemt inntrykk av at man der søkte å finne en ordning så alle utgifter vedrørende Svalbard skulde betales av Svalbard-driften. Det blir nok for meget – litt for meget.