En amerikansk vitenskapsmann besøker Tromsø
(Nordlys 24/8-50)
En amerikansk vitenskapsmann, John J. Teal jr. oppholder seg for tiden i Tromsø på gjennomreise. Han kommer fra Svalbard og tar her et pust i bakken før reisa fortsetter gjennom det nordlige Skandinavia. Turen tjener vitenskapelige formål, og mr. Teal som er antropogeograf reiser for The Artic Institut of North America og The American Scandinavian Foundation for å studere geografiske og økonomiske forhold i de nordlige områder. Hensikten er å finne sammenlikninger som kan hjelpe amerikanerne til bedre å forstå egne arktiske problemer.
Mr. Teal jr. forteller i en samtale med ”Nordlys” at han har drevet studier av denne art i 6 år. Begynnelsen ble gjort i Alaska og Canadas arktiske strøk. Senere har han vært på Grønland, Island og nå fortsetter den innom våre enemerker.
Studiene kan sies å innebære noe nytt, som oppgaven, er ved øket viten om primitive forhold å finne fram til forståelse av visse sider ved mer avanserte folk. Fra vitenskapelig synspunkt er det mest interessante ved studiene at det anvendes antropologiske metoder ved analyseringen av moderne samfunn og moderne problemer i forholdsvis ukjente, men betydningsfulle områder i de arktiske strøk. Undersøkelser etter disse metoder har ikke vært gjort tidligere, og det er derfor et pionerarbeid som blir gjort.
For å utføre sin oppgave og oppnå det beste utbytte har mr. Teal oppholdt seg i måneder blant jegere og fangstmenn både på den amerikanske siden av de arktiske strøk og på Svalbard. Bl.a. har han vært sammen med fangstmannen Hilmar Nøis på hytta hans i Sassen Bay. En vesentlig forskjell på fangstmetodene er at nordmennene har en mengde bistasjoner rundt hovedstasjonen. Trapperne i Alaska derimot har bare hovedstasjon, derfra drar de med hundespann på sine fangstturer rundt i terrenget. På Svalbard har fangstmennene også sjøen og isen å ta seg fram på. I Alaska må all transport foregå over land. Ved sammenlikning skulle en derfor komme til at de norske fangstmenn har det lettere og behageligere enn de amerikanske. På den annen side er det et rikere og mer variert dyreliv i Alaska og utbyttet derfor større – mer penger å tjene. Og det er naturligvis av det gode, sier mr. Teal, for størsteparten av fangstfolkene i Amerika er norskamerikanere. Allerede det at det er mer penger i amerikansk enn norsk fangstvirksomhet, er et poeng av interesse. Det skulle gi muligheter for en høyere levestandard enn den norske fangstfolk har. Transportforholdene i Alaska er imidlertid så vanskelige at det fortsatt er et spørsmål om vilkårene er bedre. Men siden de har ferie, har de sikkert mer penger å rutte med.
Mr. Teal jr. kommer også inn på andre sider ved fangstfolk, og han nevner bl.a. et forhold som er meget smigrende for dem. Fangstmenn han har hatt kontakt med langt ute i ødemarken, hundreder av miles fra nærmeste veg, er gjennomsnittlig mer intelligente enn folk flest. I det ene øyeblikk har de kunnet snakke om sitt arbeid, natur og dyreliv, for så i det neste å diskutere intrigante problemer av filosofisk art. Dette antar mr. Teal har sin årsak i at fangstfolkene fyller ut ensomme stunder med gode bøker. Det viser seg også at fangstfolk stort sett liker god litteratur og helst, ikke kaster tiden bort på mindreverdige saker.
I Alaska og Canada er det den største interesse for utviklingen og mulighetene i de arktiske strøk. Stemningen kan sammenliknes med den perioden da ekspansjonen i De forente stater gikk fra de østlige distrikter til de vestlige. Forskjellen er at trekket nå går nordover. Det er imidlertid ikke fangstingen som trekker, men muligheter jordbruk, gruvedrift, fiske, transport og dermed også turister.
Mr. Teal skal fortsette sine undersøkelser i Nord-Skandinavia, og om en ukes tid drar han til Finnmark. Derfra går turen gjennom Nord-Sverige og Nord-Finland. I desember kommer han tilbake til Tromsø. På turen håper han å komme i nær kontakt med samene og om mulig leve med dem, i hvert fall i noen uker.
Mr. Teal jr. er en ung mann på 29 år. Han ble gift i vår og har sin nyvunne kone med på ferden. Hun er lutter begeistring for alt sammen. Selv det arktiske klimaet liker hun. Det er mye bedre enn det varme hun kommer fra, sier hun. For oss er det naturligvis litt vanskelig å forstå, men når hun sier det så – –