Tidens Tegn 21/3 1931
Gjennem sendemann Bachke i Washington har den norske regjering i disse dager mottatt en likeså interessant som verdifull gave, nemlig det budskap som Fridtjof Nansen nedla i sin overvintringsleir ved Kapp Norge på Franz Josefs land i 1896, da han og Hjalmar Johansen brøt op for å marsjere videre mot syd.
I brevet, som er datert tirsdag 10. mai 1896, beretter Nansen først i all korthet om «Fram»-ekspedisjonen og om hvordan han og Johansen forlot skuten og nådde 86 grader 14 minutter nordlig bredde, da de måtte vende og søke sig tilbake til Frans Josefs Land. De nådde nordspissen av dette i august 1885 og fant det da tryggest å overvintre. Meget interessant er slutten av budskapet: ”Vi antar at være på Giles land” (altså Kvitøya). Som Nansen selv beretter var deres ur stanset, og de kjente derfor ikke lengden, derav denne misforståelse.
Nansen og Johansen blev som bekjent funnet i 1896 av den engelske Jackson-ekspedisjon på Frans Josefs Land. Før de brøt op fra sin leir var det altså at Nansen efterlot sig denne skrevne meddelelse som blev lagt i et kobberrør fra et primusapparat. Seks år senere, i mai 1902, kom den amerikanske Baldwin-Ziegler-ekspedisjonen under ledelse av polarforskeren Evelyn Briggs Baldwin til Kapp Norge og fant brevet, som Baldwin senere trofast har bevart og altså nu skjenket den norske regjering. Budskapet er skrevet på begge sider av et notisbokblad og har holdt sig meget godt, det kan fremdeles leses uten vanskelighet.
Nederst ser man beholderen brevet lå i.
Ziegler-ekspedisjonens mål var Nordpolen, men på grunn av forskjellige ugunstige omstendigheter kom den ikke lenger enn til Frans Josefs land.
Ifølge bestemmelse av kirkedepartementet vil det interessante dokument bli opbevart i Universitetsbiblioteket, og det kommer i den nærmeste fremtid til å bli utstillet sammen med en del andre dokumenter vedrørende «Fram»-ferden.
(Baldwin-Ziegler-ekspedisjonen er omtalt i Svalbardminner nr.36).