Print Friendly, PDF & Email

Den brutale tortureringen av “Isbjørn”-folkene – Einar Amundsen forteller om sin skjebne

(Tromsø 8/5 1947)

En av våre medarbeidere hadde for noen dager siden en samtale med Einar Amundsen fra Birtavarre i Kåfjord.

Han var en av dem som var med på «Isbjørn» i 1941 og skul­le ta båten.

Amundsen forteller om sine opplevelser fra den gang han ble arrestert i Tromsø og til han kom igjen til Norge.

Han sier at Karl Engen fra Askim var hovedmannen. Dess­uten var det 8 andre. Båten ble ført som kjent av skipper Ingvald Svendsen.

Da vi kom til Tromsø, ble vi overlevert til Gestapo. Vi ble opp­stilt i to geledder. Der måtte vi stå i 56 timer uten mat og vann. Vi sto med ansiktet mot veggen. Derpå fikk vi sove i 6 timer, så fikk vi sove i tre timer hver natt. Dette varte i 5 uker.

Tre av oss 9 ble gale under denne torturen.

Jeg ble forhørt og under forhøret ble jeg hengt opp etter veggen med føttene i været. Jeg ble slått med køller med blyinnlegg over nyrebeltet. De brendte meg med rykende sigaretter under neglene.

Etter dette ble jeg jaget ned igjen og tatt opp igjen og fikk satt sterkt elektrisk lys inn i an­siktet.

Når de ikke fikk meg til å til­stå på denne måten ble det «hinlegen» og så tråkket de på arme­ne mine. Siden ble jeg jaget ned igjen. Jeg besvimte.

Etter torturen ble 8 mann dømt til livsvarig tukthus ved krigsrett i Tromsø, Karl Engen ble dødsdømt.

Saken skulle sendes til «juri­disk prøve» i Oslo, ble det sagt.

– – –

Vi ble spurt om vi ville gå inn i NS eller Regiment Nordland. Gjorde vi det skulle vi bli fri. I motsatt fall skulle vi bli skutt al­le sammen. Vi valgte å bli skutt.

Siden ble vi sendt ombord i en tysk lastebåt og satt inn i heste­staller. Etter 5 døgns reise kom vi til Trondheim. På hele denne til en fikk vi ikke noe mat. Vi måtte stå.

I Trondheim ble vi sendt til det beryktede fengslet Vollan i Trondheim. Tre dager senere bar det avsted til Oslo hvor vi havnet på Akershus.

Der ble det satt en ny rett som varte i 6 dager. Så falt dommen. Alle 9 ble dødsdømt. Etter dom­men ble vi satt i tårnet på Akers­hus.

Der satt vi med dødsdommen over oss i en måned. Tre ble benådet og de andre seks skutt.

Jeg ble sendt til Tyskland, og kom først til Hamburg og satt i enecelle der i to år. Vekten var i denne tiden fra 43 kg til 47 kg.

Senere ble jeg sendt til Rendsburg hvor jeg satt i enecelle i 8 måneder, derfra ble jeg sendt til Zweibergen hvor jeg satt i 10 måneder framleis i enecelle. Deret­ter ble det 2 måneder i Lübeck, en måned i Berlin og derfra til­bake til Zweibergen, og der ble jeg til jeg sammen med de andre fangene ble befridd av Folke Bernadotte den 12. april. Da veide jeg 43 kg. – den vekten jeg hadde hatt i 3 år.

Sammen med en del andre fan­ger ble jeg sendt til det svenske lasarettet i Neuengamme og la på meg 7 kg. på 10 dager.

Derfra gikk turen til Sverige den 23. april. Jeg var der i 7 uker. Jeg arbeidet på et skredderverksted og senere på konto­ret til den norske legasjonen. – Den 20. mai ble jeg sendt hjem til Norge.

– – –

Det var en underlig følelse av høgtidelighet over meg da jeg passerte grensen og så det nor­ske flagget på norsk jord.

Her hjemme hadde jeg ventet å finne et samlet folk som med alvor ikke bare ville gjøre opp med Gestapo og tyskerne, men også med de norske svikere, både de som var innkalt i NS og de som ellers hadde gått tyskerne tilhånde.

Men møtet med nordmennene hjemme ble for meg en stor skuffelse, folk var egoistiske og ma­terialistiske som før. De lurte seg til å bytte med tyskerne, de omgikkes NS og deres lakeier. Det var som om nordmennene in­tet hadde lært, at de hadde glemt at mange tusen hadde satt livet inn for Norges sak.

De som hadde vært flinkest til å snu kappen etter været, syntes framleis å være dem som hadde de mest betrodde stillinger.

Vi som hadde satt alt inn, var såvisst ikke stort tess. Mange av oss var kommet ut av vårt yrke. Det lar seg naturligvis ikke nek­te at mange av oss er blitt nokså bitre ved å se på hvor lite alvor det har vært i oppgjøret

Personlig har jeg kanskje vært av de mere heldige. Jeg gikk først en befalskole, og arbeidet deretter som kontrolloffiser, fen­rik i 3½ måned, siden som assi­stent i Finansdepartementet til jeg ble det jeg nu er, reisesekre­tær i N. S. S. R. med virkefelt Nord-Troms og Finnmark fylker.