Tidens Tegn 11/11 1930
Island har lenge vært kjent som det eneste sted i verden hvor man har funnet drivverdige forekomster av det verdifulle mineral dobbeltspatt. Mineralet, som brukes i visse optiske instrumenter, polarimetre og polarisasjonsmikroskoper til bestemmelse av sukkerinnhold og krystallundersøkelser og i den senere tid visstnok også i radioindustrien, har på grunn av sin sjeldenhet alltid stått høit i pris – fra 50 til 600 kroner kiloet. Verdensbehovet dreier sig om 1 – 2 tonn årlig.
Fra skjerpet i Hornsund. Hele skjæringen er krystallisert kalkspatt. Bak folkene sees et par drenshuller (mørke) med krystaller av dobbeltspatt
Imidlertid er nu de islandske forekomster for lengst utdrevet og driften nedlagt og tilførslen som skriver sig fra enkelte spredte krystallfunn minimal. Efterspørselen efter dobbeltspatt er derfor stadig stigende, og man har måttet imøtese den tid da det overhodet ikke kan skaffer, – hvis det da ikke blir nordmennene som for fremtiden kommer til å forsyne verden.
Under en ekspedisjon til Svalbard i 1925 kom nemlig ishavsforfatteren Lars Hansen til Hornsund på Svalbards sydende, og i et ras her fant han noen hvite stenforekonster som han tok med sig hjem nogen prøver av. En norsk geolog kunde fortelle ham at det var dobbeltspatt han hadde funnet. Gjennem en jurist henvendte så Lars Hansen sig til regjeringen og bergmesteren for Svalbard og foretok skritt for å sikre sig eiendomsretten samtidig som der dannedes et mindre interessentskap for den eventuelle utnyttelse. I løpet av de par følgende år var Lars Hansen igjen på Svalbard for å gå forekomstene nærmere over. Efter at saken så hadde vært forelagt professor Goldsmidt, som vel fant de fremlagte prøver for uklare, men anbefalte nærmere undersøkelser, da uklarheten, sprekkdannelsen, kunde skylde ras og vær og klarheten forhåpentlig vilde tilta når man kom innover, blev det besluttet å utruste en undersøkelsesekspedisjon i 1929. Direktor Münster i Metal-Kemi som også blev rådspurt var enig i dette, en ekspedisjon under videnskapelig ledelse som skulde kartlegge og bringe størrelsen av feltet på det rene samt medbringe materiale til en nærmere bedømmelse. Som ekspedisjonens leder engagertes lærer ved den tekniske høiskole i Trondhjem, bergingeniør K. Bøckmann.
Det av ekspedisjonen hjembragte materiale er undersøkt av Norges geologiske undersøkelser og prøver forelagt en rekke optikere i Europa og Amerika. Spatten var dog ikke klar nok, men etter diskusjon med sakkyndige er man kommet til det resultat at ved drift under den sone hvor forskjellen mellom, sommer- og vintertemperatur gjør sig gjeldende, skulde man ha godt håp om å finne gode krystaller. Interesseselskapet hvis konsulent er direktør Finn Münster og hvis styre består av konsulent O. R. Thoresen, major Sigurd Borgen, artillerikaptein Tg. Hygen, advokat Kr. Brøgger og overrettssakfører Berntsen har derfor besluttet å utvide aksjekapitalen, som foreløbig er på 50,000 kroner, til 90 a 100,000 kroner og sende en ny ekspedisjon opover. Mens Bøckmanns undersøkelser bare strakte sig til en dybde av 2 – 3 meter, vil man nu gå ned under den nevnte sone som strekker sig i en dybde av 6 – 7 meter. Resultatet av den nye ekspedisjonen imøteses med den største interesse så vel av geologer som forbrukere av dobbeltspatt.