Print Friendly, PDF & Email

Ole Andreasen som gjør sitt land ære

(Aftenposten 12/12 1916)

Ole Andreasen

Det er ikke bare Nansen, Sverdrup, Amundsen og Johan Koren, her fra Norge, som har henledet opmerksomheten på sig som polarforskere. Over i Amerika kjender man til flere, hvis ry endnu ikke er nået frem til vårt fædreland.

Ved et tilfælde fik vi se i et Seattle-blad, hvori der findes en artikkel om en nordmand, som i det nordvestlige Amerika har fået ord på sig som en dristig polarfarer. Han har i ikke mindre end 7 år reist om kring i polarhavet nordenfor Alaska og har nu sidst været med Vilhjalmur Stefansson og fundet nyt land.

Den 34 år gamle polarforsker Ole Andreasen er søn af en arbeider ved Kiærs brug. Syver Andreasen, og har i 7 år fartet omkring i isen nordenfor Alaska.

Han er nu i november måned kommet til Seattle og er blevet underkastet et interview om sine oplevelser. Men Ole Andreasen må slegte på Sverdrup hvad ordknaphed angår, thi intervieweren er meget misfornøiet over, at ”offe­ret” ikke vil fortelle noget større om sine oplevelser.

Han får dog ut af ham, at han sammen med Vilhjalmar Stefansson i 4 måneder i sommer vankede omkring på de øde ismarker og at turen Kap Kellett til Bank Land – der betegnes som det mest afsidesliggende land i polhavet, – som verdens ende. Efterat have dræbt endel rensdyr der, dro de videre ud i isens vildmark, endnu lenger mod nord – til et endu mere afsidesliggende land – nordenfor verdens ende altså. Det opgives ikke hvad det nyfundne land blev kaldt, men det antydes, at det er så stort, at det måske vil blive anset som et nyt kontinent.

Stefansson er blevet igjen i sit nye land for at foretage opmålinger, fortalte fortalte Andreasen, medens Andreasen selv med nogle ledsagere gik tilbage mod Amerika og nåede frem i god behold, da kap­tein Lane i september måned ”reddet” ham og hans ledsagere.

Der er flokke af rensdyr og megen ræv og ulv i det nye land, forteller Andreasen, og han lagde til, at ulve ikke var godt at spise.

Expeditionens skib «Polar Bear» betegnes som det bedste skib, der er bygget for arktisk fart. Det andet skib «Gladiator», der skindlastet bragtes til Point Barrow, blev her indesluttet af isen.

Ladningen vil føres til Nome af den amerikanske regjeringa toldkutter.

Ole Andreasen har forresten en 41 år gammel bror i polaregnene. Han heder Martin og var med Stefansson på hans første reise. Han kjøbte senere et eget skib og gik ud på fangsttur på Ishavet. Martin Andreasen er en så kjendt mand oppe i Nordvesten, at han fik speciell indbydelse til at overvære San Francisco-utstillingens åbning.

Den gamle arbeider i Glemminge har således ære af sine gutter. Forbåbentlig har heller ikke de glemt sin gamle far, som har givet dem i arv det mod og den energi, som har bragt dem til at blive kjendte mænd på polar­forskningene område.