Print Friendly, PDF & Email

“Gjøa”s siste fangstur

«Gjøa»s siste fangstur

av Johan Kristoffersen.

(Vi menn nr 16 1966)

Jeg så i bladet et bilde av jakt «Gjøa» i San Francisco. Da tenkte jeg at det kunne være av interesse å fortelle litt fra den siste ordinære fangsttur som «Gjøa» foretok fra Tromsø i år 1899. «Gjøa» var jo også på Ishavet i 1900, men da var Amundsen med. Han kjøpte «Gjøa» i 1901.

Jeg mønstret på med «Gjøa» i mai 1899 som matros og fangstmann, jeg var da bare 17 år. Vi var i alt 15 mann ombord, derav 8 matroser, 3 harpunere, 1 kokk og skipperen, og så hadde vi med på turen en turist ved navn Winter og en unggutt.

Vi kom til isen sist i mai, og drev litt plukkfangst fra iskanten vestover. Det var mest storkobbe og klappmyss, men utbyttet var dårlig. Så seilte vi østover til Hinlopenstredet, men ble sperret av isen og greide ikke å komme igjennom, og måtte derfor snu vestover igjen. Vi var da kommet langt inn i september.

Skipperen bestemte da at vi skulle seile vest til Jan Mayen og forsøke høstselen. Men da vi kom omtrent midtveis fikk vi storm av nordøst, og vi måtte ligge pådreid i to døgn, bare med stagfokken midtskips. Om natten fikk vi en brekning over baugen, og da fikk vi en del skade på skuta.

Da skipperen kom på dekk om morgenen, fikk vi ordre om å legge av for Norge. Vi gjorde da noen renn unna, så fikk vi en brekning over hekken, og sjøen trakk fra oss låringsbåten.

Da vi kom midtveis til Norge, fikk vi stilla og sjøsleng. Men vi kom da inn til Tromsø den 27. september. Fangstutbyttet av turen ble bare 90 tønner spekk og 6 bjørner, så det dekket ikke det lille forskuddet vi hadde. Men vi fikk nå se både hvitfisk, hornfisk og hvalross, så turen var iallfall interessant. Vi ble avmønstret først i oktober. Mine mønstringspapirer fra den tid er innlevert til Tromsø museum.

Til slutt kan jeg rose «Gjøa» som en riktig god seilskute og god sjøbåt. Men de gamle sjøfolk fortalte at hun seilte bedre på den ene siden enn den andre. Det skulle komme av at hun forliste et år i Stamsund mens hun ble brukt til fiskeoppkjøp, og da ble den ene siden helt knust, og ved reparasjonen er det antagelig blitt en liten forandring. Men det kan jeg ikke bevise, jeg var jo for ung den gang til å forstå slikt.