Spitsbergens første avis

SPITSBERGENS FØRSTE AVIS

av Erland Scheen

Aftenposten 13/8 1953

I forbindelse med opprettel­sen av sitt lille turisthotell ved Advent Bay på Spitsbergen gikk Vesteraalens Dampskipsselskap til det skritt å utgi en avis på stedet. Bladet fikk navnet Spitsbergen Gazette med navnet ”Verdens nord­ligste Avis”, og redaktør var overlærer Carl Christensen fra Tromsø. Han redigerte bladet fra Advent Bay, og sendte ut nr. 1 og nr. 2 som dobbeltnummer den 6. juli 1897, mens siste nummer utkom 24. august samme år. Redaktøren arbeidet selvsagt un­der meget vanskelige forhold, idet stoffet ble sendt med damp­skip til Hammerfest, hvor avi­sen ble trykt, for så å sendes med dampskip til turisthotellet i Advent Bay. Som rimelig kan være, ble det ofte litt gamle ny­heter som ble servert turistene. Eksempelvis kan nevnes at Andrées ballongoppstigning fant sted den 11. juli 1897, men ny­heten herom kom frem til re­daktøren først den 23. juli, og ble trykt 3. august.

Spitsbergen Gazette benyttet tre sprog, men artiklene ble trykt enten på norsk eller på engelsk eller på tysk. Av format minner avisen meget om nutidens julehefter eller klubbaviser, og hvert nummer bestod av 12 sider. Unntatt herfra var dobbeltnummeret 1 og 2 som til sammen hadde 12 sider, og nr. 9 – det siste – som hadde 14 sider og av denne grunn ble forsinket i utgivelsen. Avisen kostet Kr. 5,00 pr årgang, og bladets ekspedisjon var hos G. Hagen. Hammerfest.

Avisen første nummer be­gynner med en artikkel ”Det første Syn af Spitsbergen” av Julius Payer, skrevet under hans og Weyprechts polarekspedisjon i 1871 med Tromsøjakten «Isbjørnen». Videre påbegynnes en serie korte biografier av be­rømte ishavsfarere med en ar­tikkel om Otto Sverdrup. Carl Christensen, redaktøren, personlig skriver om Wilhelm Barentz, ”Discoverer of Spitsbergen His Fate”, og har også en artikkel ”Fra Isfjorden nordover”. Videre er der me­teorologiske iakttagelser, og en fortegnelse over passasjerene med dampskipet «Lofoten» på den første ekstratur til Spits­bergen i juni måned 1897. For­uten ti utlendinger deltok på fer­den cand. theol. Fosse, Christi­ania, kontorsjef With, Stok­marknes, fru Pallesen, Christi­ania, Kaptein Sigv. Nilsen fra dampskipet «Vesteraalen» og redaktøren, overlærer Carl Chri­stensen, Tromsø. – I samme nummer gis en fortegnelse over anmeldte skipsbesøk i 1897: «Lofoten» fra Hammerfest hver uke, «Auguste Victoria fra Hamburg 1/7 og 1/8, «Kong Harald» fra Hamburg 2/8, samt engelske båter – «Columbia» og «Mira». Likeledes påbegyn­nes i dette nummer av avisen en serieforestilling fra boken: ”The First Crossing of Spitsbergen” by Sir Martin Conway.

I nummer 3 finner vi en ar­tikkel ”Die Russen auf Spits­bergen” – Brev fra Generalguvenøren over Archangelsk, A. Engelhardt, om jegereremitten Emil Starastschin, som til­bragte 30 vintrer i polarområ­det, derav 15 år uten avbrytelse. Denne Starostin eller Starastschin døde i 1826, og ble i byen Archangelsks historie av hr. Ogorodsikoff betegnet som ”Konge av Spitsbergen”.

Det fortelles i avisen at damp­skipet «Vesteraalen» ved sin an­komst fra Hammerfest den 7. juli ble mottatt med salutt fra dampskipene «Juno» og «Lofo­ten», idet skipet foruten en mengde passasjerer også hadde ombord disponent Rich. With, skaperen av hurtigruten mellom Trondheim og Hammerfest og turistruten mellom Hammerfest til Advent Bay i Isfjorden, samt «Lofoten»s nye fører i denne siste rute, kaptein Otto Sver­drup.

Blant passasjerene merker vi oss den første norske presse­mann, redaktør O. J. Tschudy fra Namsos. Det var med pas­sasjerer av syv nasjonaliteter. – Av bladets innhold forøvrig nevner jeg den første korrespondanse fra Christiania, un­dertegnet Brunbjørnen.

I Spitsbergen Gazette nr. 4 finner vi ”Letters from Spits­bergen”, skrevet av Miss E. H. Hearn i 1896. Hun fremhever Spitsbergen som et nytt turist­land, som byr fair konkurranse til de nu forslitte Nordkappsturer. – Videre finner vi en samtale med Andrée, og en om­tale av skipper Andreas Holms overvintring på Spitsbergen 1895/96. Det gis også en oversikt over tidlige ferder til Spitsbergen.

Det opplyses i nummeret at turisthotellets fremmedbok er ganske ny, men vesentlig på grunn av «Auguste Victoria»s 12 timer opphold i Advent Bay den 11. juli kan den allerede oppvise flere berømte og bekjente navn. Ikke mindre enn 170 av skipets 270 passasjerer benyttet anledningen til å skrive sitt navn i boken, deriblant Philipp Ernst, Erbprinz zu Hohenlohe-Shillingsfürst, kontre­admiral Kock, Dr. Ludwig Fulda, Berlin, den berømte dra­matiske forfatter, Frau Emma Vely, romanforfatterinne og korrespondent til ”Berliner Tageblatt” og ”Garlenlaube”, samt grev Anton Auersperg, Wien, og baron Fritz Leitenberger, Böhmen.

Nummer 5 av bladet er viet Andrée og hans ballongferd. Dessuten er det en artikkel av Fridtjof Nansen: Bjørnejagt ved Ishavet. Artikkelen er gjengitt etter ”Illustreret Tidende for Børn” 1885. Forøvrig konstate­res i dette nummer de første trykkfeil som blir omhyggelig korrigert av redaktøren. Vi fin­ner første litteraturanmeldese av en nettopp ut­kommet bok av George Wegener: Zum  ewigen  Eise etc,  Berlin 1897.

Redaktøren gjør stadig nye erfaringer. Han minner om at portoen til Spitsbergen er den samme som til utlandet, altså 20 øre for brev og 10 øre for kort. Han har øyensynlig måt­tet betale endel straffeporto, for han ber andre aviser om å ta opp denne notisen.

I nummer 6 finner vi endel dagsnytt, men lite aktuell stoff, og i nr 7 er det en artikkel av S. H. Wendelaar, Bergendaal bij Nijmegen, om en jakttur på Spitsbergen samme år. I nr. 8 skriver redaktøren om hytteli­vet, og om reisningen av hotel­let. Det begynner også å komme bidrag fra tidligere besøkende, og i det siste nummeret av Spits­bergen Gazette, nr. 9, finner vi en artikkel ”Grøn og rød sne” etter F. K. Kjellman.

De siste nummer av avisen bærer preg av at redaktøren selv må skrive mesteparten. Vi kjenner igjen ånden fra mange klubbaviser i våre dager.

Redaktør Carl Christensen var imidlertid optimist til det siste. Da sesongen 1897 var til ende og dampeskipet «Lofoten» drog sydover for siste gang det året, konstaterer han at så godt som alle har vært fornøyet med reise og opphold, og han ønsker sine lesere: Vel møtt påny i 1898. Han håper å få mange abonnenter på det nye året, så­ledes at det kan bli anledning til å ta opp en presse til Spits­bergen og trykke avisen i Ad­vent Bay.

Det skulle dog gå annerledes enn Christensen tenkte, og han var nok ikke på det rene med at siste nummer av Spitsbergen Gazette var utkommet. Året efter var turistruten til Spitsbergen opphørt, og hotellet var ikke åpent for gjester. Det er imid­lertid på sin plass å anerkjenne redaktør Carl Christensen som absolutt pioner på avisområdet når det gjelder Spitsbergen. Han gjorde en utmerket innsats, og laget etter forholdene en første­klasses avis. Spitsbergen Gazette var en flott reklame for Norge og Spitsbergen den korte sommeren avisen utkom.