Russernes okkupasjon fra Frans Josef Land et angrep på Norge

                                            (Adresseavisen 13/8-1929)

Sovjet-Russlands okkupasjon av Frans Josefs Land er et bemerkelsesverdig utslag av Sovjets impe­rialistiske politikk, og den betegner et overgrep og en krenkelse av norske interesser.

I anledning av okkupasjonen har russerne i utenlandske aviser og tidsskrifter satt i gang en stor propaganda for å bevise at Russland har rett til øygruppen. Således har professor Samoilowitsch skrevet en stor artikkel som skal være en historisk oversikt. Han forteller at Frans Josefs Land blev opdaget i 1873 av østerrikerne Payer og Weyprecht. Videre fortelles om alle de russiske ekspedisjoner som i årenes løp har besøkt øygruppen, samt om endel utenlandske. Men de norske ekspedisjoner og fangstferder til Frans Josefs Land nevnes ikke med et ord.

I anledning av de forvanskede russiske påstander har Norges Svalbard- og Ishavskontor utarbeidet en utredning hvorav hitsettes:

Ifølge norske fangstfolks beret­ninger er Frans Josefs Land først opdaget i 1865 av fangstskipper Nils Fredrik Rønnbeck og harpuner Aidijärvi, begge fra Hammerfest. Den sommer seilte de omtrent 180 kvartmil østover fra Syvøyene på nordøstsiden av Nordøstlandet på Svalbard og fant et nytt land, som de kalte for Nordost-Spitsbergen og som er det samme som Frans Josefs Lands vestligste øyer, Aleksandraøya eller Prins Georgøya. Da imidlertid de fleste eldre skibsjournaler som fan­tes i Nord-Norge blev ødelagt ved en ildebrand for en del år siden, finnes der nu ingen skriftlige oplysninger om dette. Skipper Sivert Brækmoe har dog i februar må­ned iår oplyst, at han i tidligere år hadde en matros ved navn Leonard Norem fra Innerøya i Trondhjemsfjorden. Denne Norem forteller, at han som mannskap med skipper Rønnbeck fra Ham­merfest hadde besøkt det senere, såkalte Frans Josefs Land flere år før det blev kjent gjennem den østerrikske ekspedisjon.

Når Hammerfestskipperens opdagelse ikke blev almindelig kjent og påaktet, var årsaken sannsyn­ligvis den, at opdagelsen av et nytt og godt fangstfelt blev hem­melig av hensyn til konkurransene.

Likesom nordmenn således har opdaget landet har de også i over­veldende grad fremfor nogen annen nasjon besøkt landet og kjent det bedre enn nogen andre. Norske fangstfolk kjente praktisk talt en­hver vik og pynt på øygruppen, før de fremmede «opdagerne» ef­ter hvert kom.

I eldre tid – 70-årene til 90-årene – vet man at nordmenn – ve­sentlig fra Tromsø – drev fangst henimot og ved Frans Josefs Land, særlig i de gode isår. Følgende skippere vites å ha vært på fangst ved Frans Josefs Land: Magnus Ar­nesen, Henning Andreasen, A. Jen­sen, I. N. Isachsen, G. Larsen, O. Næssø, Hans Beck, Andr. Beck, H. C. Johannesen, Ole Mæhle, alle fra Tromsø. Dessuten fanget også en del fartøier fra Hammerfest. Således var Karl Johan Virkola fra Hammerfest i 1886 ved Frans Jo­sefs Land og kom hjem med full last med hvalross. I 1898 var sel­fangeren «Hertha» av Sandefjord, skipper Brækmo med «Nora», Vir­kola med «Venus», Jens Øien med «Ingeborg» av Tromsø og Søren Kræmer med «Victoria» av Tromsø, samt «Avance» av Hammerfest, jakt «Marie» og bark «Capella» av Sandefjord der oppe.

Senere har flere norske fangstmenn vært der praktisk talt hvert ene­ste år.

Ifølge en statistikk, som er optatt over fartøier og ekspedisjoner ved Frans Josefs Land har siden 1865 til i år i alt 104 norske fartøier besøkt øygruppen. Av russiske far­tøier eller ekspedisjoner har kun 11 vært der oppe. Av britiske har der vært 7, av amerikanske 6, Italien, Holland og Østerrike møter med hver 1 ekspedisjon.

Alene i 1908 var der 10 norske fartøier der oppe og i 1928 12, alt­så flere på et år enn russiske eks­pedisjoner i det hele tatt til øygrup­pen.

Der er utarbeidet et kart over de ruter som sistnevnte 12 norske fangstskib i fjor tilbakela ved Frans Josefs Land, og det fremgår av dette at bare i løpet av forrige sommer besøkte norske fangstfartøier næsten alle øyer i øygruppen. De eneste som ikke blev besøkt, var de ytterste nordøstligste øyer.

Det vil herav fremgå til evidens at Norge har betydelig større interesser på øygruppen enn noget annet land og at Norge også har førsteretten derved at norske bor­gere har funnet øygruppen.

Av russiske blad fremgår, at Sedov-ekspedisjonen som okkuperte Frans Josefs Land, bygget en me­teorologisk stasjon og et overvintringshus på Kap Sedov 80 gr. 19 min. nordlig bredde og 52 gr. 48 min. vestlig lengde. (Det angivne punkt må ligge på Prins Georgs øys nordosthjørne).

Videre uttalte ved flaggheisningen ekspedisjonens leder, Schmidt, ifølge «Istvestija» følgende: «S. S. R. S.s regjering har bestemt å anerkjenne Frans Josefs Land med hele polsektoren som utgjørende en del av forbundsrepublikken. I kraft av den mig tildelte fullmakt erklæ­rer jeg Frans Josefs Land som S. S. R. S.s territorium».

Man må gå ut fra som en selv­følge, at Russland ikke vil legge hindringer i veien for den norske fangstflåte på Frans Josefs Land. Det må ikke gå som på No­vaja Semlja, hvor fangst er forbudt og i Hvitehavet, hvor våre fangstskuter må ha konsesjon for å drive en fangst, som vi tidligere har drevet uhindret i århundreder. Vi håper, at den norske ekspedi­sjon, som i disse dager kommer til Frans Josefs Land, vil vareta de norske interesser, så vidt den for­mår og at den norske regjering vil følge det program som statsmini­steren satte op i sin tale i mars i stortinget i år, da han uttalte:

– «Russland har praktisert sek­torprinsippet innenfor sin egen grense, idet det har erklært alt land nordenfor sig frem til Nordpolen for å være russisk og der­med også Frans Josefs Land. Den norske regjering har protestert mot dette. Den kan ikke godkjenne, at et land som nordmennene har ut­nyttet, skal bli lagt under herre­dømmet til et annet land. Det sier sig derfor selv, at norske fangstfolk – det norske folk – ut fra det nor­ske syn på Frans Josefs Land har full rett til å arbeide der oppe, fan­ge og opholde sig der akkurat som før».