Print Friendly, PDF & Email

Engelsk vurdering av Norges værvarslingstjeneste i de arktiske egne

(Morgenbladet 4/1 1924)

Sommeren 1922 reiste en norsk jagtekspedition over til Grønland fra Tromsø. Det norske meteo­rologiske institutt overlot ekspedi­tionen en telegrafist og radiout­styr. Ekspeditionen nådde Myg­gbugten med sit skib «Annie» hø­sten 1922 og begyndte straks den regelmæssige forsendelse av værefterretninger fra Grønland som har vært så betydningsfuld for os i vort daglige værvarslingsarbeide.

Det norske meteorologiske institutt har i nogen tid hat et parti meteorologer utstyrt med trådløs telegraf på øen Jan Mayn, og i juli 1928 blev skibet «Conrad Holmboe» sendt med proviant etc. Og folk til avløsning for de to stationer på Jan Mayn og i Myggbugten. Alt gik vel indtil skibet var færdig ved Jan Mayn derpå forsøkte «Conrad Holmboe» at nå Myggbugten, men un­der sine forsøk hermed kom ski­bet ind i drivisen og blev alvorlig beskadiget av isskruing. I mel­lemtiden forlot «Annie» Myggbug­ten og man hørte intet mere fra den. Under disse omstendighe­ter var det nødvendig at sende en hjælpeekspedition, og skibet «Po­larulv» gik over til Grønlands­isen. «Polarulv» kom i forbin­delse med «Conrad Holmboe» ved hjælp av trådløs, og i løpet av en måneds tid lykkedes det at bringe det havarerte skib østover igjen, til Isafjord på Island.

       «Conrad Holmboe» var da ikke stort mere end et vrak, men hele besætningen på 14 mand var i sikkerhet og i god helbredstilstand. Derefter gik «Polarulv» ut igjen i retning av Grønland for at forsøke at finde «Annie». Her­under blev «Polarulv» rammet av ulykken, idet skibet, mens det befandt sig mellem Island og Grønland, forliste under en storm. Kapteinen og tre mand druknet, mens resten av mandskapet blev reddet av en britisk trawler. Det er nu lidt for langt på året til at sende en ny hjælpeeksepdition til undsætning av «Annie», om hvis skjæbne man ingen efterret­ning har fåt siden fartøyet for­lot Myggbugten.

Briterne har altid beundret de mænd som risikerer sine liv i po­larregionerne, i videnskapens tje­neste, og vor og ikke mindst vore meteorologers sympati går i ret­ning av dr. Hesselberg og hans kolleger i den norske værvarslings tjeneste, under deres angst­fulde venten på budskap fra «Annie», og vi forener os med dem i håbet om at det må ha lykkedes skibets besetning at bjerge sig ind til den grønlandske kyst.