(Magsinet for Alle nr 35. 1967 av B.S.N.)
Hyttene på Svalbard forfaller mer og mer, og de fleste er ikke lenger brukbare, selv ikke på sommerstid. Det var fangstfolkene som bygde hyttene her nord og holdt dem vedlike. Men hytten kom også andre folk til nytte. Både ekspedisjonsfolk og arbeidere fra gruvebyene tok disse hyttene i bruk, og for båter som gikk forlis i isen, var hytte ofte den eneste redning for mannskapene.
Fangsthytta på dette bildet står på den 80. breddegrad mellom Moselbukta og Verlegenhuken. Den er avmerket på kartet, men den er ikke brukbar, selv ikke på sommerstid. Tømmerbølingen bar preg av stor elde, og måtte være satt opp for mange årtier tilbake. I tømmeret var følgende skåret inn: A. Buck, 9/7-55. Om dette har noe med byggherren å gjøre, eller om det er en overvintrer eller tilfeldig besøkende som har skåret inn sitt navn, skal være usagt, likeså hvilket hundreår det er skrevet i. Sannsynligvis var det skåret inn i 1855. Tilbygget til venstre bygde den kjente fangstmannen Arthur Oxaas fra Tromsø; men også det er snart en menneskealder siden. Da jeg kom hit i august 1965, ruslet en velvoksen isbjørn rundt veggene.
Landet her er umåtelig vilt. Bak hytta strekker store tundrasletter seg mot fjerntliggende forrevne fjell. Og like foran hytta begynner det mektige polhav, det som ingen kan forestille seg uten å se det.