Print Friendly, PDF & Email

Dramatisk hjemtur for Lønø-ekspedisjonen

Dagbladet 23/8 1955

Brødrene Odd (t.v) og Thor Lønøs kombinerte fil- og fangstekspedisjon til Svalbard hadde nær fått en tragisk slutt etter fjorten måneders opphold i en ensom fangsthytte på Edgeøya. Den tungt lastede fangstskuta «Østeris» av Alta, møtte sterk vestlig kuling 80 kvartmil av Nordkapp onsdag formiddag, fikk en stor brottsjø over seg og holdt på å gå ned.

Skuta fikk stork slagside, og det ble nødvendig å befri den for noe av dekkslasten. Lønø-brødrenes fangst sto nærmest for hånden, og mange tønner spekk og isbjørnlever måtte kastes overbord.

Dessverre måtte man også skyte overvintrernes åtte grønlandshunder som sto bundet på dekket, op det var en større tragedie enn tapet av fangst for omlag 3500 kroner. Det lot seg ikke gjøre å filme de dramatiske minuttene da skuta holdt på å gå ned. Men akkurat da hadde mannskapet, og de to passasjerene annet å tenke på.

Da «Østeris» var befridd for spekktønnene og hundelikene var kastet overbord, rettet den seg opp igjen, og fartøyet kom seg inn til Gjesvær fredag. I går formiddag kom skuta til Tromsø, og spekkingen av kobbeskinnene tok straks til på kaia.

Brødrene Lønø – Odd er lektor ved Ullern skole i Oslo, og Thor ingeniør fra Horten har etter nærmere fjorten måneders opphold i Tjuvefjorden på Edgeøya et utbytte på om lag 2000 meter fargefilm, 41 døde isbjørner, 60 snadd og kobbe, 15 polarrev, noen få rødvingetrost og en rekke opptegnelser om tidevannet.  De har ellers helse og humør i skjønneste orden, og med så praktfulle polarskjegg at vi ikke har sett maken siden sommeren 1951 – da de kom hjem fra den forrige overvintringen sin der nord.

De to brødrene forlot Tromsø i fjor sommer og kom i land på Edgeøya 14. juni der fangststasjonen i Tjuvfjorden var i god stand. I ett år og femten dager så de ikke en levende sjel, og det var en stor skuffelse at post flyet ikke kom. De hadde ventet slipp av brev og aviser og laget store bokstaver i snøen – ALT VEL – men Catalina’en uteble. De visste heller ikke før i går at postflyet hadde vært på besøk over ishavsstasjonene og gruvebyen i vår, men at det på grunn av dårlig vær ikke fikk anledning til å slippe den lasten som var bestemt for brødrene.

Filmingen har vært hovedformålet med ekspedisjonen, og de har fått mange prektige næropptak av drivisens konge. Filmen skal nå klippes og gjøres i stand, slik at den senere forhåpentligvis kan bli presentert for det store publikum.

***

 

«I isbjørnens rike»

Foredrag og film i Aulaen

 

De to brødrene Thor og Odd Lønø førte oss inn «I is­bjørnens rike». En skulle tro at brødrene hadde gammelt ishavsblod i årene, men så viste det seg at de var rett og slett fra Horten. Odd Lønø er lektor i realfag – han har overvintret tre sesonger på Svalbard, første gang i 1946 –1947. Thor Lønø er ingeniør – og har overvintret to sesonger. Ganske originale fangstmenn, men det begynte som en hobby som har utviklet seg til noe mer. Filmen, som var meget interes­sant, var tatt opp i sesongen 1954 –1955 da brødrene overvintret alene.

Vi fulgte fangstmennene og ka­meratene deres – polarhundene – fra de dro ut fra Tromsø en julidag, opp til en hard vinter med mørke, snøstorm og drivis. De fanget isbjørn, rev, sel og i filmen så vi opptak fra denne fangsten og mye annet rart. Rekordfangsten av isbjørn var 141 på én sesong. Det må være litt nifst å ha disse bamsene tuslende utenfor stuedøra. De største eks­emplarene kan måle fra 285 cm til 320 cm fra snuten til halespissen. Vekten kan bli både 500 kilo og mer, og av disse kiloene er ca. 45 prosent spekk. Ikke så hyggelig å møte i en snøstorm. Fangstmen­nene flår bjørnene, og graver skin­nene ned i snøen for å vente til våren kommer, men isbjørnen har en fabelaktig luktesans og kan grave seg ned til skinn fra ka­meratene sine som er gravd 3,5 meter ned.

Karene bor i hytter som ikke ser altfor solide ut. De består av jord, tjærepapp, sement, mer tjærepapp og panel. Dette er tilflukts­stedet mens stormen hyler uten­for. Én sesong var hodeputa fros­set fast i veggen fra november til april, og brødrene sto opp om morgenen i minus 13 grader (in­nendørs). Et hardt liv hvor menn er menn og skjegget gror. Men med våren kommer sola tilbake, og så kommer omsider også den etterlengtede skuta som tar med seg overvintrerne og fangsten de­res tilbake til sivilisasjonen.